søndag 8. mars 2015

Det må ut!

Nå må jeg skrive litt om denne angsten for å miste egne goder som florerer for tiden.

NOEN PRØVER NEMLIG Å LURE OSS TIL Å TRO AT VI HJELPER DE SOM KOMMER, og dette skal vi ikke ha noe av, for vi vet at det er vi selv som blir lurt!

Har du hørt det?
Her er saken: Det kommer folk fra andre deler av verden, til blant annet oss, for å få et bedre liv.

Til OSS? Vi som nesten ikke har nåla i veggen sjøl, til oss sjøl!? Se på oss, vi er fremdeles ikke PERFEKTE OG FULLSTENDIG TRYGGE, OG TRENGER ALT VI HAR SELV FOR Å BLI NETTOPP DETTE!

Men de har altså kommet. Flyktningene. For å få det bedre. Klart det, vi reiser også bort, uten sammenligning for øvrig, (heldigvis for oss) om vi blir for kalde her oppe i det golde nord. Men vi drar jo hjem igjen da. Og DET gjør fanken ikke flyktningene! Hvorfor ikke, kan man jo spørre om?

Kanskje fordi det er helt jævlig der de har bodd? Kanskje de ikke klarer mer av det de lever i?

Hvordan ville vi tålt å leve i krig? (NB! Krig er kun et ord, virkeligheten bak ordet er: angst, traumer, død, forfølgelse hver dag til krigen er over så man kan begynne å kjenne på senskadene.) Hvordan ville vi tålt å leve i fattigdom? (NB! Fattigdom er kun et ord, virkeligheten bak ordet er dårlig mat, lite vann, sykdommer, dvs bl.a diare som kan ta livet av deg, lite medisiner, lite kunnskap, undertrykking, misbruk av barn og kvinner og menn, overbefolkning osv osv.) Det er angst til frokost, middag og kvelds, ittno taco på fræddan, hvertfall ikke den dyre osten og vinen man unner seg fordi det er helg. Helvete er ikke et banneord men en del av hverdagen fordi du er forfulgt pga a) enten ditt politiske syn eller b) fordi du er glad i "feil" person. c) Religion. d) Etc.
Vi vet ikke hva det vil si å leve slik, hadde vi visst det hadde vi ALDRI turt å sutre over at mennesker i nød får hjelp når de kommer hit. (Hvordan TØR vi å klage når man sitter i et rent hus med mat til alle måltider + friheter av alle slag??)

DET ER GALT AT MENNESKER I NØD FÅR PENGER OG HJELP HER!! DE KAN GODT FÅ LITT, SOM VANN OG BRØD, ET TEPPE OG EN INNGJERDING, MEN IKKE NOE MER FØR DE SKAL FYKE PÅ HUE OG RÆVVA UT IGJEN. DE SKAL HJELPES I EGET LAND!

Hva synes vi om dette? Jeg blir flau, og tegningen jeg lo av på 90-tallet, av nordmannen som var så mett at han begynte å bli alvorlig irritert er ikke lenger en satirisk morsomhet, men en skummel virkelighet. INGEN skal komme her og komme her? Det er farlig når Carl I Hagen snakker om rene pene gater, det er hoderystende når hans parti snakker høyt om ting vi ikke fikk lov å tenke en gang for bare 20-30 år siden. DELE, sa de voksne. FRED PÅ JORD var en visjon vi ønsket å strekke oss etter, ikke en ironisk vinkling på en overfladisk samtale.
Dette fantastiske landet og begrepet NORGE som det skal vernes om. Jeg formoder at man sikter til Norges hardt innarbeidede jantiske uskrevne regler som vi liker å kalle vår kultur? For det vises til noe usagt hver gang det refereres høylydt i kommentarfelt og lignende, handler dette usagte om vårt nasjonalkulturgull som vi holder så nære brystet at selv Gollum ville ha blitt misunnelig: Vår angst for å miste vår kultur og alle de systemer som holder det friskt og i form? Altså, kultur på bekostning av medmenneskelighet? Kanskje ingen nyhet. Det har jo skjedd før. Men betyr det at vi fremdeles vil ha det slik?

Denne kulturen inneholder også utrolig mange fremforskede fakta, ekstreme mengder gode erfaringer og kunnskap, så mange godtfolks dagsarbeid, så mange skjemaer, og så mange gode intensjoner at det skulle da bare mangle om det ikke fantes smutthull i denne svære osten av et gjennomorganisert samfunn, på tross av hvor hardt A/S Norge prøver å regulere i håp om at ingen skal klare å LURE det. Det går bra, litt luring er menneskelig, vi har vel alle følt på angsten for å miste goder. Men det er fare på ferde om angstens gift når hjertet. For da dør den kulturen vi er så opptatt av å passe på. Den ligger i vår evne til å forvalte vår historie, vårt samhold og alt vi skaper sammen. Er kulturen vår avhengig av å være uten endring så må vi alle hoppe ut av historien, den er nemlig basert på endring. Fint, ellers hadde ikke akkurat vi vært her i dag.
Min påstand: Dette systemet, denne kulturen, kunne vært brukt til å hjelpe enda flere! Om vi benytter oss av det med i trygghet om at litt mindre kjøtt og velstand, litt mer klokskap og empati, framsyn og visjoner, og ja unnskyld meg, med litt mer fredfulle intensjoner og spaserpuls, så kan det også svare til et godt liv? Husk, våre goder er kommet fordi vi var heldige. Ikke fordi vi fortjente det. Og trygghet i alle rom er ikke naturlig, ei heller selvrettferdig velstand. Vi er av naturen. Memento mori, folkens.
Eller, er dette sånt 70-talls skvalder som ikke er på moten lenger, noe vi i hvert fall ikke kan mase med i vårt utvalgte heldiggrisrike?
Holdninger, ass. Farlige greier. Vi bør ha en sjekk på dem i ny og ne. Hva synes du?