Og det klarer hun. Særlig om hun kan skrive at hun er flink til å rote og rydde det opp igjen, sette over kaffen og oppvaskmaskinen, det blir fire ting. Mate Blindemann og Tormod Fisk, er også to ting. Altså seks fine ting.
Men det skal ikke gå sport i å ikke klare å være hyggelig mot seg selv på en skikkelig måte. Det er noe oppbrukt og litt fiskeaktig (ikke vondt ment, Tormod) ved det, etter hennes mening. Derfor skal hun gjøre det på en måte som hun blir glad for etterpå:
1. Hun er flink til å lage middag av det hun finner. Det er på kanten til å være moro og får fram en annen kreativitet enn å lage kjøttkaker i brun saus. Om det blir godt er en annen sak, men hun håper i det lengste at smaken skal stå til ideen om hva det skulle bli.
2. Hun er flink til å sette seg på trappa for å nyte sola. Det er hun stolt av. Det er ikke så lett å bare sette seg om pliktene hyler i skyggen. Men det klarer hun riktig så godt.
3. Hun er flink til å holde oversikten, særlig å se konsekvenser av andres handlinger. Sine egne og, men det er liksom ikke alltid så interessant.
4. Hun er relativt ærlig. Det er ikke brennsikkert at alle elsker henne for den egenskapen, men selv synes hun det er fint. Og trygt.
5. Den urolige moren er stolt av at hun som regel ser det positive i de mest håpløse tilstander, oppgaver og opplevelser. Alt handler om perspektivet og hun vandrer rundt til hun finner en brukbar posisjon.
6. Litt lik den forrige, kanskje, men en fin ting kan ikke sies for ofte og så videre: Tilslutt er hun stolt av at hun klarer å vaske fram tanker som gjør livet til et lettere sted å være. Ikke alltid så klart, kanskje ikke med engang heller. Men innen en viss tid så har hun funnet en løsning som er tilpasset henne selv og kanskje også for de rundt henne, så det ikke blir så verst likevel. Det er hun veldig glad for.
Ferdig!
Den urolige moren sender stafettpinnen videre til den godeste Unge Gangsøy as, som tror på et liv føre døden.
Imponerende holdning, synes Den urolige moren. Lykke til!
