Den Lille har også vært med. Han, for nå vet de at han er en hann, er ikke liten lenger. Men han henger ofte i Blindemanns hale. Og Blindemann er stoisk og overbærende.
Akkurat slik Den urolige moren ønsker å være overfor Verden. Hun tenkte på det når hun så ut av sine nyvaskede vinduer i går. Der ute. Der ute finnes kriger og korttenkthet, der finnes uberegneligheter og flammende drager. Grøss og gru. Godt hun er en ordentlig heks med romslig verktøykiste og rakett. Hun vet at det også er mange gode nyheter til henne der ute. Alle har for eksempel et hjerte inni seg. Og Huset i Småland venter på henne og Ektemake. Det er til å dåne av glede for.
For sommeren ligger foran. Den urolige moren drømmer om bål i grillen og hjemmeværende Flokkeungdommer med store ønsker og langmat og rundmat på ilden.
Hun drømmer om at det flytter en flaggermusfamilie i kassen de bygde til dem i fjor og hun drømmer om varm summing over alt som har sprunget ut.
Som hun selv. Hun har sådd så mange frø at hun ikke helt vet hva hun har sådd lenger, det er egentlig bare å vanne og følge med på hva som kommer fram. Ganske så spennende.
I ventetiden tar hun en skogtur eller to. Til et tre eller fire.
