Den urolige moren savner seg selv
Hun savner seg særlig når dag blir til kveld
Dagen skal leves og våkes og stris
Den venter på storm som skal roes til bris
Den urolige moren savner liv og magi
Som Det Virkelige ikke får taket i
Verden som snakker har regler for alt
For oppskrift på kjoler og på rett og galt
En pluss en er bestemt alltid to
Som den gang de sammen bygde sitt bo
Men, da frøet kom så skjedde det
en pluss en ble ikke to, men sannelig tre!
En og en ble plutselig tre
Hvordan forklarer Verdens logikk henne det?
Hvordan forklarer man fantasi?
Lyst til lek og naturtrylleri?
Hvor løper drømmer og hvor hviler ro?
Er det bare bak do som lykken kan gro?
Hun forstår ikke at jern i luften kan fly
At stjerner kan tennes og morgenen gry
Likevel tror hun i det villeste sinn
At trøsten og håpet gjerne vil inn
De styres ikke av regler og tall
eller av trekantens graderte og beregnede fall
Den urolige moren åpner på kisten
Der ligger jo både Gleden og Gnisten!
Nisser og hekser og flaggermus
og hjerter og latter og Soppehus
Hun gir sin hånd en liten klem
Og håper magien vil finne hjem til henne igjen.
