mandag 28. mars 2011

Dikt til en venn

Natten lager lite støy
natten bare er
akkurat som Blindemann
når han vil ligge her.

Natten lyder ingenting
den brer seg om den lille
Mørket favner kattebror
som snorker søtt og stille.

Hva drømmer du, min vakre venn?
Om sommer og et tre?
Husker du på fuglene
fra da du kunne se?


Hvor reiser du i kveld, min venn?
Hva ser du for ditt indre?
Jeg undrer på hvor målet er
hva natten din skal lindre?

Jeg ser deg røre labbene
og pusten din er tung
det er en god stund siden nå
du sprang vill og ung.

Kanskje er det minner
som natten byr deg nå
for barten din den viser meg
vi har begge nå blitt grå.

Det gjør jo ingenting, min venn
og natten er vår kilde
hvor vi henter kraft og ro
hvor dagen tegner bilde

Kjære gode Blindemann
om natten kan du se
legg halen under hodet ditt
og drøm om fuglene.