Våren svarte på det ved å komme inn og sette seg ned ved hagebordet sammen med Blindemann og Den urolige moren.
-Vi har ventet lenge, sa hun mens hun fant fram sin fineste kopp. Ikke sant vi har det, Blindemann?
Blindemann, som var svært våken og klar for alt som måtte komme av servering nikket enig, jo nå var han blitt helt skranten av all innesittingen, han var ikke så sterk i høy snø lenger. Ivrig kjente han seg fram til en av Vårens solstråler og la seg ubeskjedent rett i den. Kanskje Våren ville være snill å finne fram både gress og trestammer igjen?
Våren lovte det og pekte på hyttetaket som sto der ute og skinte i lyset, våren ville gjerne vise hva hun kunne være i stand til på en ganske kort stund.
-Jeg er sterkere enn Vinter akkurat nå og det skal bli en fornøyelse å sende han til sin hviletid. Nå er det min tur igjen. Det er mange steder å dra min varmere vind over, men ha tålmodighet. Jeg lover å gjøre alt jeg gjorde i fjor. Hun smilte til Blindemann og han var svært fornøyd med svaret.
- Nå mangler det bare noe ekstra godt i skåla mens vi venter på at Den ekte mannen skal måke fram grillestedet, oioioi så mye vi har i vente! Jeg tror jammen vi må lage en vårfeiring med den aller første, Uroligmor? Hva synes du?
Den urolige moren som hadde ligget litt lavt i seremoniterrenget i det siste syntes det var en strålende ide og begynte med en gang å tenke på vårlige sysler de kunne feire Vårens tilbakekomst med. Kaffekoppen hvilte godt i hånda og livet var godt å leve.
