Veien til den konklusjonen gikk gjennom en tankerekke som begynte da hun undret seg på hvor hårbørsten kunne ha gjort av seg. Etter en kort inspeksjon av skap og kurver kom hun på at den hadde hun jo sendt med den Italiafarende som dro med snytefilla i den ene hånda og bagen med hårbørsten i den andre for å spille for mennesker som likte å løpe fort på ski og som helt sikkert likte høre fin musikk etter krafttaket.
Stakkar, han var akkurat så elendig at Den urolige moren ønsket han mange gode tanker om deilige sommerkvelder i håp om at tanken på sjø og måkeskrik, grillbein og kaffe på trampolina ville hjelpe i kroppens hans.
Tankerekken gikk videre til at hun var så glad for at han hadde hårbørsten, han ble så fin da han gredde håret sitt bakover og slikt trengte man verktøy til. Dessuten hadde pakkingen gått litt fort for seg som vanlig og da ble de begge så hyggelige mot den andre i tilfelle de tok med seg noe den andre trengte. Det lød kanskje som:
- Skal du ha tannkremen?
- Neida, jeg kjøper en ny.
- Men jeg kan kjøpe ny!
- Ja, det kan jeg, og!
- Deodoranten da? Og den og den og den?
- Bare ta det med, nå må vi løpe!
Det å dele alt mulig var i grunnen veldig koselig. Hun delte sminkesaksted med Mumlis og teatertid med Hoppeungdom, sofasliteri med Blindemann og Fjolla og nysgjerrighet med Tormod Fisk. Og mange andre ting. Hun delte latter og diskusjoner, en kaffekopp, dyne og ferier. Og alle delte sokker siden det alltid var tomt.
Men hva delte hun med Agnete? Hun hadde tenkt endel på det de siste dagene. Og hun hadde fått litt svar. Det var ikke hårbørste, selv om det sikkert hadde vært lurt. Det var, av naturlige grunner, ikke plassen i blomsterkurven.
Et uventet svar kom svevende fra en tryllestav og inn i hodet hennes. Det var gleden over strikkede plagg! Det hadde hun plutselig kommet på. Agnete likte det, det visste Den urolige moren. Det var noe av det første Agnete hadde gitt uttrykk for.
- Hurra, sa Den urolige moren. Jeg liker strikkegensere, strikkekjoler, strikkesokker, leggvarmere og vanter. Til og med strikkede eggevarmere var herlig.
Blindemann som hadde pels var ikke det minste forundret. Han mjauet et lite Gratulerer og stusset litt over frisyren til matmor før han sovnet litt igjen.
Så fint at jeg sendte med den hårbørsten. Ellers hadde jeg aldri kommet på tanken på ull, tenkte Den urolige moren og håpet det ble mandag fort.
