Det er så mange ting Den urolige moren kan tenke på. I det siste har hun tenkt veldig mye på Mumlis, festivaler og politikk. Hun har tenkt på det å snu på livet og hun tenker mye på at hun har snakket med en snill politimann. Noen ganger tenker hun så mye at hun ikke har lyst til å tenke mer, det iler liksom både lyn og torden oppi der og det kan hun godt si høyt, er ikke så moro.
Hun skulle hatt hengekøye til tankene og bademadrass til lynet og tordenet. Det hadde vært fint. Der kunne de ha slappet av i fint vær og få brus med sugerør, blitt uthvilte og fine til hun hadde trengt de igjen, for eksempel til noe fornuftig.
I dag skal ikke Den urolige moren tenke så mye. Hun skal på kunstutstilling i stedet. Å se. Ta inn. Og det blir litt rart, for mellom alt som er å se på, henger hun selv. I rammer.
Det skal bli veldig spennende. Hjemme venter Blindemann på å få høre hvordan alt gikk. Noen må tross alt passe matfatet.
