Førjulstiden!
Selve Julen er som tidligere nevnt ikke like interessant. Eller, det kan jo hende den blir det i år. Slikt kan man aldri vite i et dynamisk liv hvor intet står stille og intet er grodd, men i følge utsikten fra november ser det ut til at førjulen fremdeles er best.
Høsten hittil har mest bestått av arbeid og hvile. Om hverandre. Den urolige moren er ganske stolt av hvor flink hun har blitt til å kombinere disse tingene som før kun lignet noe komplett uforståelig. Uforståelig som russisk, som mattestykker, som Den ekte mannens arbeid, som at himmelen er blå. Men hvilegåten er altså noenlunde løst, hun er veldig stolt av det.
For tiden går hun på kurser, er med på å arrangere flere konserter, hun strikker, hun lærer seg nye ting som er lurt, hun rydder igjen, hun lever og hun ser på filmer og tenker ut nye ting å gjøre. Minst.
Og hun smugtitter på kjæresten sin.
Det går nemlig an og det kan være ganske spennende.
Hun smugtitter litt på framtiden, også. Det er også spennende.
Dessuten er det ikke mange dagene igjen til julekalendertider nå. Den urolige moren gleder seg til alt som skal gjøres. Førjulen er heldigvis helt forståelig og magisk og det er tiden da alt kan liksom alt skje. Det synes i alle fall Den urolige moren. Snart, snart!
