- Tenk at det er samme dama, kan Den ekte mannen få seg til å si etter at hun har strøket sitt ansikt med strykejern og rynkekrem.
I dag er det filmopptak i Flokkestua. Etter fellesstarten og frokosten, er alle klare for resten av dagen og Mumlis har et filmprosjekt som skal filmes i dag. Rollene er fordelt som følger: Hoppegutt har hovedrollen, og det er ingen smårolle han skal bekle. Han får en Flokk-pris av sin mor som har rollen som sjåfør, avisansiktsteiper og brødbaker. Den ekte mannen skal være Mann i Sofa. Med avis. I hele ansiktet. Den urolige moren liker det bildet. Hun har sagt mang en gang til sin egen godgale far at hun var glad for at han ikke var en sånn pappa med tøfler og avis, det er liksom bildet på uengasjement.
Når hun ser Den ekte mannen uten øyne og munn, inntullet i gårsdagen, er hun er glad for han har både øyne og munn bak alle bokstavene. Det fine og engasjerte ansiktet er rett bak. Heldigvis.
Hun forlater skuespillerne og tusler ut i skriverstua si for å kjenne litt på egne gamle nyheter.
Hun har faktisk følt seg som en mann med avisansikt i hele vinter. Tøflene har gjort bildet perfekt, men de har gjort føttene varmere også, litt praktisk må man være.
Egentlig skulle hun ikke strøket ansiktet en eneste gang hele den hvite vinteren for virkelig å få fram effekten av sin egen traurighet, men forfengeligheten troner som oftest høyest. Forfengeligheten og gleden over at strykejernet fremdeles fungerer.
Men det er gammelt nytt for nå er våren her, avisen kan rives av ansiktet og nyhetene skal hun skape selv.
Det er jammen litt av et ansvar, men hun er villig til å lukte på både trykksverte og våt jord om det er det som trengs.
Har du laget noen nyheter i deg i det siste?
