Hei igjen!

Den urolige moren fant ut noe da hun satt under treet sitt. Hun fant ut at hun hadde hvilt lenge nok, etter x antall kaffekopper og utallige reiser innover i Tankeland. Hun fant også ut at hun tålte mer enn hun trodde og at kaffe ikke er så godt om man får for mye.
Det har vært en nødvendig hvil. Av den god grunn: Hun hadde blitt stum. Ikke et ord til ville ut og da var det bare å ta hintet: Være stille.

Hun og all dramatikken i henne trodde at det måtte bety døden og pop-up-oppstandelser i ne og ny, men neida.
Nå er kofferten igjen pakket for nye blameringer og sprell. Hvilket hun gleder seg til. Den urolige moren har ikke så full kontroll lenger, men det får være det samme fordi det er gøy å plutselig ha fått et navn. Det gjør opp for mange rare følelser av å føle at man går for langt innimellom, men om man aldri skal gå over streken finner man jo heller ikke ut hva som er på den andre siden. Hun heter Mi og øver seg daglig på å fortjene æren.

Velkommen tilbake!