Hoppegutten og moren hans var på skinner i dag.
Den rolige faren hadde glemt å ta bilnøklene ut av lomma si føre han dro på jobb, så togtur var eneste utvei om dagen skulle gå som planlagt. Nye klær til skolestart og en ny fiskevenn til Tun. Tun likte ikke nye venner i bollen sin, men Flokken synes det passet å ha en fisk til, så da sto det på dagens gjøre-liste samme hva Tun måtte mene.
Det var bare det at Den urolige moren ikke likte tog. Ikke i det hele tatt. Så hun måtte lage litt raballder i telefonen og tusle en tur på badet før hun skjønte at her kom den berømte gylne sjansen til å gjøre det man egentlig ikke tør.
På turen snakket Hoppegutten om filosofi og tidsreiser og moren ble alldeles forundret over alt sammen. Men tilslutt kom de fram og alle oppgaver ble løst fort, ja faktisk med så stor iver at de glemte toget hjem. Toget reiste i fullstendig fred uten moren og gutten mens Flokkens nye medlem, Sverd, ble pakket inn i plastpose. Ingen fare, tenkte de, det går alltids et tog.
Vel hjemme syntes Den urolige moren at tog kanskje ikke var så veldig farlig likevel. Den eneste skuffelsen var at det ble stempel av konduktørens klipp, ikke hull. Neste gang Den rolige faren glemmer å ta nøklene ut av lomma på morgenen, så trenger ikke den urolige moren å bli så urolig siden toget er blitt en venn.
