Virkeligheten har det med å sende små notiser og større oppslag til Den urolige moren. Noen av dem åpner hun, noen kaster hun rett i søpla. Ganske mange faktisk.
Hun skulle ønske at Virkeligheten kunne bli litt flinkere til å merke konvoluttene sine slik at det ble lett å se hva som var godt nytt og hva som absolutt ikke var det. Da ville det bli lettere å vite hvilke som skulle hvor. Hun var villig til å resirkulere ganske så mye for å få til dette altså.
På de gode virkelighetskonvoluttene kunne det kanskje være en blomst eller en isbjørn og på dårlige-nyheter-konvoluttene kunne det kanskje stå et lite unnskyld eller Åpnes med forsiktighet.
Det ville bli mange forsiktig-meldinger, tror Den urolige moren. For fy så mange dårlige nyheter det var. De var nok tatt fra en sekk på et mørkt rom hvor ingen la merke til den den lyse fine sekken hvor det også var lov å stikke hånda oppi for å kjenne på godsakene før man bar de ut i lyset og gledet seg over dem.
Oppi den lyse sekken var det tilbud på smil, fadderordninger for isbjørner og snille ord fra mennesker. Der lå en gni fra Blindemann og en levende Sverd. Der lå det snø fra oven og en klem fra Mumlejenta. Der lå beskjed om hvor mange som hadde det bra og at det var lett å finne måter å redde verden på. Slankekurer hadde blitt forbudt og positive ord ble påbudt til fremmede. Og ikke-fremmede. Og der lå det en oppskrift på trygghet for alle.
Den urolige moren likte ikke usann virkelighet. Det som var så vanskelig var at hun aldri helt visste hva som var sant og usant der ute. Var ting så farlig som verden der ute ville fortelle at den var? Og hva med det hun selv mente var farlig, som verden sa slett ikke var farlig et eneste sekund? Hun ønsket seg et orakel med sms-tjeneste som kunne svare HELT SANT. Helt sant for henne. NEI, du skal ikke dø i dag eller i morgen. JA, det er trygt å fly med maskin oppi lufta. JA, Tun er død. NEI, du er ikke helt håpløs. JA, noen er glad i deg.
Med to streker under.
Dette sto faktisk øverst på ønskelista i år.
Hun så ut av vinduet og tente et lys for alle som var redde og alene i verden.
