Den urolige moren har noen ønsker. Jo, hun har begynt å tenke på at det går ann. Kanskje for første gang til og med? Sånn på ordentlig. Det er litt fint å tenke på.
Hun forstår ikke helt hvorfor man skal ønske seg gjenstander til en bestemt dato som ikke er dagen hennes, det var jo en baby i en krybbe en gang som hadde selveste bursdagen sin og han ville nok ikke likt at kjøpegalskapen tok så overhånd, om hun hadde forstått det hele riktig. Men noen har bestemt at slik skal det være.
Hva er det så hun vil gi og hva er det hun vil ønske seg når noen da har bestemt seg så veldig for dette med gaver? Det er spørsmålet.
En ønskeliste foreligger faktisk allerede og her er den:
1. Hun ønsker seg muligheten til å gå på ski. De stengslene hun bærer på som gjør at hun ikke kan kjenne glede over å dra føttene med flate lange ting under bortover den hvite snøen er vond. Det ser jo artig nok ut. Men inni henne sier det stopp. Sødern å! Fint at det finnes noe som heter stille øvelse, det er virkelig noe å ønske seg! Stille øvelse står øverst.
2. Trygghet. Hun ønsker seg så hoderystende mye trygghet at det skal holde helt fram til endestasjonen. Hun vet hvor den bor. Tryggheten har adresse i virkeligheten, sier folk. Hun skal finne veien dit, men med litt reisetrygghet i skreppa vil det gå enda fortere. Trygghet har en god del hestekrefter så det er ingen grunn til å sakke på farta i all letingen.
3. Skrive bok. Hun ønsker seg drivkraft og nøkler til alle de sperrede dørene. Det usannsynlig kjedelige er at de nøklene ligger på bordet i gangen, det er bare å hente de i kurven der ute. Ok, hun ønsker seg sko som går til kurven i stedet.
4. Fred på jord og mat til alle. Og nok av Det-var-ikke-din-skyld-pulver til å strø over menneskene.
5. Overraskelser i framtiden! Fine, små, store, artige, spennende, tøffe, fargerike, deilige, lattervekkende, søte og krevende overraskelser. På forhånd takk for dem alle sammen. Ps: Framtiden begynner nå!
6. Det siste ønsket Den urolige moren har er at hun ønsker alt dette og mer til for sin Flokk. Hun ønsker seg at de skal få alt de ønsker av sine liv. Og enda mer til.
Alt dette ønsker hun seg. En overdådig ønskebrønn må lande i hagen hennes for at det skal bli sannhet i alle ønskene, men skitt au! Ingen grunn til å tenke for smått.
Det er en finfin tid dette her. Om ikke dette er et lite lys i mørket, så vet ikke hun. Og ikke Blindemann heller. For selv om han ikke ser lyset, så er det mye lyse følelser i lukta av en god skinkesteik og giverglade sinn!
Han ønsker God Ønsketid til alle sammen. Ønsk uten grenser og blygsel. Det er ingen grunn til annet, det kommer om man bare maser vakkert nok, purrer han.
Den urolige moren er enig. Som vanlig.
