Den urolige moren teller ned til å telle ned. Snart er tiden inne. Hun vet ikke helt hvorfor det er så utrolig koselig med 24 dager i måneden Desember, men det er det. For eventyr man gleder seg til er som regel fra fredag til søndag. Om det i det hele tatt varer såpass. 17. mai er jo bare en dag. Bursdag også. Og den andre store høytiden: St.Hansnatten. Påske er også fint, men ingenting slår 24 dager i strekk.
Når Den urolige moren var liten jente var denne tiden magisk. Moren hennes lagde stemning med julebakst og snøspray på vinduer. Det gjeveste innen vinduspynt var dog rød tape i kryss. Åh, det var fint. Hun lærte å klippe ut de fineste mønsterne som var på bæreposen og hadde vann bakpå, det ble så fint når hun klistret nisser og bjeller på vinduet inne på sitt eget soverom.
Lukten av esken som de hadde reinsdyr og Nissen i kan hun lett framkalle og alle de velkjente små figurene som bodde i vindusposten og i bokseksjonen som lillesøster klatret rundt i inni klatrebuksa si, var fotografert inni minnet hennes. Herlig, var det! Når juletreet entret dørstokken ble det bare enda mer magisk og Lillemor tittet oftere opp på himmelen enn ellers. Stjerna hang udiskutabelt der oppe, hyrdene på marken ville ikke gå seg bort på 70-tallet heller.
Vel, enda er det en liten stund til hun kan henge opp barnas julekalendere, ja de er fremdeles barn når julen pangstarter den 1. desember. 48 gaver har på magisk julevis funnet plass og skal glede de alle en god stund. Den urolige moren mistenker bittelitt at hun er den som iiiiier og ooooier seg mest over de små gavene, men samme det.
Nå skal hun snart hente sin egen eske med hjerter og Nissen, engler og stas. Og i år har Hoppegutt spurt om at siden de har fått så stor, fin stue og sånn, kanskje de kan gå rundt juletreet og synge litt?
Fint skal det bli. Og de har mange dager å glede seg på. Disse 24 dagene er det beste beviset for at veien er målet. Hurra for å vente på ventingen!
