Den urolige moren og Hoppegutt hadde baket seg noen helt greie helgerutiner under sin fartstid i Innenriksdepartementet.
Den rolige faren hadde hovedansvaret for Utenrikstjenestene og Mumlejenta hadde fått seg helt egne oppdrag i De Hemmelige Tjenestene, og de gjettet alle sammen på at hun var innenfor Justis.
Ingen klaget nevneverdig over sine respektive plasseringer, men Den urolige moren var litt klar for å skifte departement, kjente hun. Det var sunt med forandringer hadde hun hørt rykter om, og det var rutinene i Innenriks som begynte å bli rimelig forutsigbare og kjedelige, nye rutiner måtte kikkes nærmere på og det litt kvikt.
Det vakre vinduet i Hjemmet deres sto der og viste fram Ute som det pleide. Den urolige moren fikk plutselig veldig lyst til å kjenne på snø rundt støvlene sine og bli kjent med natten her på det nye hjemstedet så hun fortet seg å spørre Hoppegutt om han ønsket å være følgesvennen hennes igjen. Han svarte ja så lenge de kunne gå på veier som var hans. Det ville hun gjerne etter å ha tenkt og funnet ut at det umulig kunne være så veldig farlig.
Blindemann vinket dovent farvel fra sofahjørnet sitt, denne Flokken var det umulig å holde styr på uansett.
Luften var deilig og snøen lavet ned. Den urolige moren gikk i noenlunde rett linje, men Hoppegutt virvlet rundt henne og lagde engler og tegnet store ansikter med føttene samtidig som han hele tiden snakket om hverdagen sin. Tilhøreren hans fikk vite mange nye ting.
Hun fikk vite at det var fint når voksne lekte i snøen, hun fikk vite om nattedrømmer og hun fikk et sjeldent innsyn i en verden hun selv hadde forlatt for lenge siden.
Men han var der nå. Han gikk på en vei som moren hans ikke visste så mye om og hun var så takknemlig for bruddet på rutinene i kveld.
Det skjulte seg spennende og fine opplevelser rett under overflaten og hun ønsket så inderlig at hun hadde gjort dette oftere. Snart var gutten hennes stor og mulighetene for å kunne ha en snakkende virvelvind med ansikter etter seg ble mindre og mindre.
Jorda går rundt seg selv og ungdommer skal ta plass i De hemmelige tjenester. Det er slik det er.
Men enda kunne de gå sene kveldsturer og snakke om store og små ting, enda kunne hun vise og presentere sine egne løsninger og bli møtt med undrende grønnskjær fra en ung mann. Og enda kunne de smile sammen over alle de som bodde i naturen som de ikke så med øynene.
En ting var visst, deres departement skulle heretter få nytt navn: Undre og vandringsdepartementet. Stiftet av Hoppegutt og hans mor en tidlig vinternatt i november.
