Noen ganger går livet så fort at hatten blåser av ved den minste bevegelse. I slike stunder ligger ordet "Hvile" i verktøykassa, klart til bruk. Men så var det det da. Hvordan hviles det riktig?
Lenge hadde Den urolige moren trodd at å se på fjernsyn eller kanskje sove var å hvile, men siden ingen av delene hjalp noe særlig hadde hun egentlig lagt de nederst i forslagskassa si.
Så da sto hun igjen med et ord uten mening.
Hun konsulterte både venner og dyr, men alle hadde forskjellige svar. Noen sa at de hvilte når de leste en bok, og noen hvilte når de kjørte bil. Andre igjen hvilte i sola med kaffen og kanskje også med en fiskestang i hånda. Kaninene sa de hvilte best med mat i munnen, men den metoden hadde ikke Den urolige moren lyst til å bruke lenger. Kattene mente at de hvilte da alltid, og fiskene sa blopp.
Den urolige moren klatret opp i yndlingstreet sitt og la seg til å tenke. Etter en stund skjønte hun at hun hadde latt tankene fly og ellers ikke gjort noen ting. Hun fikk virketrang og ropte på sin livspartner for å be han komme og sitte sammen med henne. Det var noe hun måtte dele.
-Du, sa hun.
-Jaa, sa han.
-Er det å hvile når man har latt tankene fly og ellers ikke gjort noe?
-Jeg tror det, er du sliten da?
-Nei, jeg er glad.
-Da tror jeg du har hvilt.
-Det tror jeg også.
De holdt litt ekstra i hånda. -Snart blir det ikke så mye hvile på en stund, men etter det kan vi vel møtes her igjen, spurte Den urolige moren. Den snille mannen blunket med øyet sitt. -Klart det, sa han. Klart det!
