Jo. Den urolige moren har fått seg lønnet arbeid. Og det er veldig lenge siden sist. Hun synes det er morsomt og slitsomt og rart og fint, men mest av alt er det en prøvelse i å forstå regler. Det er nemlig veldig mange regler på en arbeidsplass.
Hun ler når noen sier at det må være slik og sånn, men latteren stilner kvikt når hun husker at hun ikke er sin egen sjef og er nødt for å høre på andre. Andre vet best. Ikke hun. Det er jo så uvant!
Men hun gjør sitt beste og legger seg flat for alle må'ene og skal'ene.
Det står Opplæring på skiltet hun bærer på sitt rebelske bryst, og hun kaster det på bordet så fort hun kommer hjem.
I dag kom hun ned på kjøkkenet og Hoppegutt sto med det lille skiltet hektet fast på gensern sin.
- Se mamma! Jeg er under opplæring!
Hun lo og var enig; javisst er du under opplæring! Vi er visst under opplæring begge to. Du er under opplæring i å bli stor, men det er jammen jeg og! Neste gang hun skulle på jobb ville hennes lille skilt muligens settes på med litt mer stolthet, læring opp er vel bedre enn læring ned?
Joda, Hoppegutt var enig i det. Han tok med seg skiltet ut i dagen og lærte med glede.
Den urolige moren kikket etter han, joda læring er greit, men å trasse litt mot må'er og skal'er er da ikke det verste det heller? Hun bestemte seg for å beholde rebellen inni seg og møtte dagen med et smil hun også.
