Den urolige moren rydder litt omkring om dagen. De skal jo videre og trenger å gå igjennom ting som kanskje ikke skal være med på ferden videre. Flytte-tid er det samme som rydde-tid, og gammelt støv kan blåses av enkelte gjenstander og få nytt liv. Andre saker er helt avleggs og får ikke prøve å sitte i en eske engang.
For ikke så lenge siden fant Den urolige moren kisten sin under støv og andre gamle rariteter. Og den skal selvsagt være med på flyttelasset.
Hun titter forsiktig oppi og ser at den er litt annerledes siden sist. Hun kan ikke helt se hva det er og krabber oppi den igjen for å ta en nærmere kikk.
Hun synes det er lysere der denne gangen og forter seg å si hei til sitt fine gjemmested. Hun legger hodet bakover og kjenner at hun hviler.
- I morgen skal jeg være modig, tenker hun. Da er det mulig jeg må benytte både kiste og teppe en stund framover. Men det gjør jo ingenting, jeg kan jo bestemme selv når jeg hopper ut igjen! Hun var glad for det, men samtidig var hun redd for morgendagen.
- Du får hjelpe meg du, Blindemann, kom med labben om jeg glemmer meg bort og blir for lenge inni her.
Blindemann bare purret. Han visste at det helst ville gå bra.
