Er det noe Den urolige moren lurer på, så er det disse usynlige linjene som går mellom mennesker. Og det som er enda rarere er at det er MELLOM disse linjene alt egentlig foregår!
I dag har hun Undre-brillene på og det er rare ting som kommer fram foran brilleglassene.
Hun kan bli gal av det evinnelige spørsmålet hun til stadighet er nødt for å tygge på: Dette som skjer mellom linjene, hva er det?
Noen ganger er det helt tydelig. Når Hoppegutt vil ha noe godt og begynner å snakke veldig høyt om muligheten av at lørdagens dose med søtt og salt kanskje var litt mindre enn det pleide, da skjønner Den urolige moren at der var det et par linjer som det lå et spørsmål mellom.
Eller når Mumlejenta mumler om alle som får lov til noe, bare ikke hun, da skjønner moren hennes at det ligger en ørliten oppfordring der et sted. Eller kanskje bare et ønske om noe.
Men! Dette var jo greit tydbare situasjoner. Andre ganger var det ikke så enkelt. Hva med de gangene det lå Forventninger mellom disse berømte linjene? Eller andres ønsker, tanker eller gleder som ikke ble sagt rett ut? Der var det veldig mange linjer å kommunisere mellom, syntes hun. Og når hun var inne på det, hvilke linjer danset hun selv mellom? Det var til å bli svimmel av.
Nei, hun ble ikke klokere i dag heller. Linjene sto der og de forklarte ingenting.
- En dag skal jeg sage og økse dere ned alle dumme linjer og streker, jeg skal bare se dere først. Linjene svarte ikke, de var på jobb.
