Den som var ung igjen og kjente samme brennende iver etter å gjøre en forskjell! Altså, visst kan hun kjenne en brennende iver, det er ikke det. Det er bare det at hun får seg ikke til å sette seg inn i saker på samme måte som sin unge datter.
Hoppegutt har blitt ungdom på ekte. Han spiller spill som bråker og høres slemme ut så Den urolige moren hans har lagt fram et forslag om han bør lytte til et koselig hørespill med henne etter hver økt for å balansere det hele litt. Det var visst ikke aktuelt. Han demonstrerer fram sin frihet som ungdom ved å si neitakk, det passer ikke og så må Den urolige moren sitte alene med hørespill og armekrok og kommentering av alle morsomheter så ingen går glipp av noen poenger. Blindemann vil høre da, om han ikke er opptatt selv med å demonstrere.
Han demonstrerer nemlig daglig foran skåla si, og han har et bredt utvalg paroler og han er ikke redd for å bruke dem. Det er ingen i Flokkehuset som er i den minste tvil om hva han mener om påsiklet mat og halvtomme fat.
Den urolige moren har et par demonstrasjoner gående selv i det stille. Den ene er mot vedtatte normer som ikke er til annen nytte enn å miste seg selv og den andre går på at alle skulle hatt minst en dose klem fra en de er glad i hver dag.
Det er mulig at hennes Kjære ekte mann ikke synes at hennes demonstrasjoner er så stillegående, at hun ikke er så forsagt i sine meningsytringer som hun muligens kan være beskjeden nok til antyde her, men det tåler han fint. Han er jo så FIN!
Ellers kan han jo bare demonstrere?
Har du demonstrert bittelitt for hva du tror på i det siste?
