Den urolige moren elsker bøkene sine. Historiene som bor mellom ordene har alltid fascinert, helt siden hun leste sin første bok alene. Boka om lille larven Aldrimett. Det er mulig det var andre bøker før den, men det var hennes første bok lånt av henne selv på biblioteket. Hennes første lånekort lå trygt og varmt i hånda sammen med en viss stolthet og stabelen var alltid deilig å bære ut og hjem. Det gikk fort derfra. Fortere enn åmen i alle fall, og snart lånte hun bøker hele tiden. Det gikk i drama og biografier, helst begge deler. Hundebøker, hestebøker, bøker om kaniner, frk Detektiv som hun var svært forelsket i og alle mulige andre bøker som luktet godt. Det luktet godt inne på biblioteket, også. En annen verden.Det er kanskje derfor Den urolige moren er så glad i den måten å reise på, hvem trenger fly og fjerne strender når hun kan lese om dem og skape egne bilder?
Dette kom hun på i dag. I samme slengen kom hun på at hun ikke har lest en eneste bok siden i fjor da hun måtte lære seg norsk litteraturhistorie på skolen. Det var veldig godt og fint. Nesten litt som å komme hjem.
Det er på tide å finne en avgrenset og liten verden å sette bilder på igjen.
Blindemann synes også det for da er det plass til han øverst på magen, cirka rett ved halsen. Der kan han legge igjen noe av vinterpelsen som han feller for tiden. Den urolige moren må ha litt å drive med mens hun ser at han ikke vil ha oppmerksomhet. Heldigvis har han lært seg måter å få henne til å forstå når det slettes ikke passer og de bruker han jevnlig.
Den urolige moren synes Blindemann er veldig plagsom og fin. Akkurat som det skal være i en historie. Som ligner veldig på virkeligheten.
I dag skal Den urolige moren ha en fin dag for i dag kommer hennes Kjæreste Brum hjem. Blindemann gleder seg veldig til å få en til å slynge seg rundt halsen på. Så kan de sitte der og brumme sammen mens Den urolige moren reiser litt i en bok.
Ha en fin dag du og, med og uten brumming.
