Boka som fant henne handlet om å behandle kroppen sin med respekt og kjærlighet og det var akkurat passe provoserende og akkurat passe interessant.
Forfatteren mente at vi behandler bilene og gjerdestolpene våre bedre enn våre vandrende templer og det var litt sjokkerende, syntes Den urolige moren. Hun leste videre for å forstå mer.
Han mente at vi hadde mistet av syne hva vi opprinnlig likte av mat og at vi var hjernevasket til å like en del ting som vi ikke tåler. Wow. Det kjentes riktig ut. Han mente videre at vi kunne spise så mye vi ville av det vi likte, forutsatt at vi kjente hva vi opprinnelig likte, den gang vi var mer i pakt med oss selv. Altså for fryktelig lenge siden, tenkte hun. Han hadde sansen for at vi en gang var nær gorillaer i slekt, hva spiser den for å holde seg frisk? Frukt og frø og grønt og nøtter og slikt som er vakkert. Ikke bearbeidet mat som marinert kjøtt og modnede oster.
Den urolige moren er jo så glad i det opprinnelige, det første og selve ur-jeg'et. Det har noe ekte ved seg og hun kjenner at det er moro når han spør om hvordan hun føler seg etter å ha spist bearbeidet mat og hvordan hun føler seg når hun har spist noe rett fra naturen. Og at man aldri skal være på diett for da kjenner man bare lengsel og tap etter noe man vil ha. Gjett a!
Om ikke annet ble Den urolige moren glad for å ha funnet boka og hun skal lese den ferdig for å se om hun finner noe spennende å øke livskvaliteten med.
I dag er det fredag og det betyr å ligge i armekroken til den hjemvendte og sette vin på bordet til den opprinnelige gorillamammaen. Hun er nemlig helt sikker på at gorillaene koste seg med vin innimellom.
Ha en fin fredag i ditt tempel, håper det vil fylles med velbehag.
