Egentlig er ikke Den urolige så sliten at hun må klage. Det er bare det at hun trenger å si høyt at hun vil ha en kos i tilfelle Noen hører det og kunne tenke seg å legge et lite eller større teppe over henne og stryke panna hennes litt med det samme. Og kanskje koke en kopp kakao?Ja, det er den dagen. Dagen da ingen omsorg er for stor og ingen klem for liten. Da tårene spretter for det minste og Den urolige moren er seks år i hjertet sitt og sikkert nok til bryderi og skjensel. Hun har med rødmende kinn funnet ut at denne trangen til omsorg kun er et forsøk på å hente verdi når hennes egen tro på seg selv svikter.
Hun må filosofere litt. Tenk om hun hadde blitt satt på en øde øy med en gruppe mennesker og alle sammen hadde et talent eller en egenskap som resten av gruppa trengte for å overleve? Da hadde ingen snakket om sin egenverdi. Da hadde alle vært sin verdi. For ikke å snakke om hvor viktig det ble å være ulike. Så fint!
Hun håper at den øya egentlig er verden i miniatyr.
Det er mer som er verdt å tenke på, synes hun. Loven om naturlig utvelgelse. I den sitter vi igjen som litt av noen vinnere, med tanke på at mennesket har vært på jorda i rundt 200 000 år og har valgt til seg og utviklet de beste eksemplarene hele veien. I tillegg vant du og jeg kampen foran 100 millioner andre sædceller. For en lykke og en mening i at det ble akkurat oss!
Den urolige moren føler plutselig utrolig heldig og utvalgt. Hun håper at følelsen vil vare lenge og at Noen vil minne om det, om hun skulle svikte seg selv mer.
Har du også tenkt over din plass i historien?
