I hjørnet av stua på hytta sto tv-apparatet og skurret, det viste seg svært så levende selv om det var i svart-hvitt. Det var slik det skulle være på hyttefjernsynet. Hjemme hadde de fancy utstyr med svenskeantenne og Dallas, men på hytta sto antennen for apperaturet oppå taket. Bestefar og den rare dingsen ble aldri venner, men de aksepterte hverandre tilslutt fordi antennen bød på lyd og bevegelse og Bestefar var nyhetssyk.
I Den urolige morens påskeegg ligger minnene som en liten kylling som ikke vil bli stor. Gul og lodden og snill i spranget. Forventningene om selve egget kan hun ikke huske, det var mer at det i det hele tatt var noe annet godt enn kokesjokolade og kamferdrops. Hun tror det lå melkesjokolade eller firkløver i det, og kanskje også noen fruktdrops. Det er nok ikke i det lille påskeegget minnene fikk sine opphav.
Nye erfaringer og nye tider har gjort at påskeaften ikke er den samme som den hun opplevde med Marens lille ugle og en rar antenne på taket.
Men det er lov å drømme seg bort litt...God påskeaften!
