Det handler om å bake brød. Bake, bake søte i en påskedag! Den urolige moren finner mye god terapi i å blande mel og gjær, sette formene i ovnen og følge med på klokka. Det er kjempemorsomt å ta de ut, kose litt på dem og vite at det er hun som har produsert underverkene. Flokken liker det også. Yndlingsfasongen på brødene er det som er stekt i den gamle fruktskåla. Den var visst ildfast den.
Om Trivsel hadde hatt en volumknapp, eller om den var utstyrt med en slags måleinnretning på seg, ville Den urolige moren kunne målt at trivselen i Flokkehuset hadde økt i det siste. Brødbakeren tror at det er brødduften som gjør noe med dem. Den gjør de litt lettere til sinns, litt mer sultne og litt mer opptatt av kveldsmat. Kveldsmat er virkelig undervurdert, synes hun.
Brødbaking er i familie med å lete i snøen etter om løkene har begynt å spire og det er i familie med å klekke ut ferieplaner. Den urolige moren og Flokken har flere idéer til ferieplaner i år, og de fødes i duften av brød og kaffe. Kanskje blir det nord, kanskje blir det sør.
I dag skal det bakes igjen, til kvelds skal hun finne fram litt gult pålegg for å kompensere for de løkene som absolutt ikke hadde kommet frem der ute. Enda.