I går fikk hun med seg Den flinke og ekte mannen sin på å rydde ut vinterklær. Det var litt av en sjau og Den urolige moren ante ikke at de hadde så mye i ull og forede stoffer. De hadde en helt egen avdeling for skjerf, den var virkelig imponerende og det var nok hun selv og Mumlis som måtte bære ansvar for at de hadde skapet fullt.
Et par vanter og et titalls skjerfer fikk henge, det er jo ikke helt glovarmt ute enda. Særlig ikke for Hoppegutt som sykler i vilden sky om morgenen i grader som gjør selv de sterkeste ungdomsnever kalde.
Det er litt terapi i dette med å rydde ut vinteren. Hun føler at et halvt års støv og inneenergier finner veien ut av døra og det gjør henne veldig glad. Hun får kjempelyst til å se på Huset med det rare i på barne-tv og så frø i små søte krukker av alt sammen.
En annen ting som er veldig vårete, er å henge ut tøy. Når sola skinner og tørkestativet lokker med bar bakke og fine, rette snorer som roper om å få hengt håndklær og sengetøy på seg, da er det bare å lystre. Hun er så sirlig med det tøyet, alt skal opp på vakreste vis og hun vet at det er bare hun som bryr seg. Den sirligheten kommer nok til å gi seg sånn utover, men nå er det andakt over det hele. Undres på hvorfor?
Blindemann som hadde blitt med ut og klatret veldig i et tre med forlabbene, mente at det kunne ha noe med høytid og seremonier å gjøre. Den urolige moren kunne si seg enig i det for inni henne var asfalten feid og hornemusikken gjallet fram og tilbake på veien foran huset. Det var sikreste tegn på at det var høytid i emming.
- Takk, snille vene Vår for at du er her igjen og jeg får være med, tenkte Den urolige moren og gikk inn igjen til Den ekte mannen og hans vårgleder med 22 menn, en ball og Neiiii og JA! i skjønn forening.
Har du ritualer og seremonier for å hilse Våren velkommen?
