mandag 26. april 2010

Tusledagen

Noen ganger er det godt å føle seg alene. Å føle at den veien man går på til daglig, den som hun ofte er livredd for at skal være helt tom, faktisk er litt tom innimellom. Den urolige moren synes den er det i dag.
Hun rydder litt plass til seg selv, for å finne ut hva hun selv kjenner uten tilførsel av andres meninger og energi. En fylle-batteriene-dag.
Den urolige moren tror det er sunt. Sunt som torsk med gulerøtter og purre.

Hun tenker på ungene sine. Har de har det bra, om det er noe hun kan hjelpe de med og skal hun skal lage posevafler til de i dag? Den slags tanker. Hun tenker på dem ellers og så klart, men på alene-dager virker det som hun klarer å friske opp litt og se litt annerledes på ting som kan ha kjørt seg litt fast.

Hun tenker på om Blindemann har fått alt han mener han trenger og på om hun skal fjerne neglelakken før den ser altfor ille ut. Hun tenker på at det er godt å gi seg selv en gåtur og på at det ikke er så farlig som det var.
Og så tenker hun på hekser og trollmenn, på kjempegryter med hemmeligheter og på svarte katter på taket av et slott.
Det siste tenker hun mest på fordi Fjolla satt på taket og hylte da hun kom hjem her om dagen og det var så hyggelig. Alle skulle hatt en hylhilsende katt som ropte ut hei så du var sikker på at du var velkommen hjem.
Særlig på alene-dager.

Det er greit. Hun tusler videre med den ene hånda si i den andre og synes ikke livet er så verst. Hun begynner å få veldig lyst til å finne ut mer om hvordan man blir en heks på ordentlig. Da er det fint at hun allerede er gift med en trollmann.

Har du dager da det er greit å holde sin egen hånd?