mandag 28. mars 2011

Dikt til en venn

Natten lager lite støy
natten bare er
akkurat som Blindemann
når han vil ligge her.

Natten lyder ingenting
den brer seg om den lille
Mørket favner kattebror
som snorker søtt og stille.

Hva drømmer du, min vakre venn?
Om sommer og et tre?
Husker du på fuglene
fra da du kunne se?


Hvor reiser du i kveld, min venn?
Hva ser du for ditt indre?
Jeg undrer på hvor målet er
hva natten din skal lindre?

Jeg ser deg røre labbene
og pusten din er tung
det er en god stund siden nå
du sprang vill og ung.

Kanskje er det minner
som natten byr deg nå
for barten din den viser meg
vi har begge nå blitt grå.

Det gjør jo ingenting, min venn
og natten er vår kilde
hvor vi henter kraft og ro
hvor dagen tegner bilde

Kjære gode Blindemann
om natten kan du se
legg halen under hodet ditt
og drøm om fuglene.

lørdag 26. mars 2011

Men er det ikke...?? Jo, så sannelig!

Hei, kjære Vår! Så kom du i år, også! Den urolige moren klappet hendene sammen og smilte stort ut av vinduet. Hun hadde sittet på knærne i hagemøblene ganske lenge nå, de hadde bodd på kjøkkenet siden i høst og nå satt hun bakfram i dem så hun fikk full oversikt over hagen og himmelen. Det hadde skjedd svært lite på smelterfronten denne vinteren, hun hadde mange ganger tenkt at denne ventingen hadde vært forgjeves, men neida! Her var frøken Vår kommet og Den urolige moren åpnet vinduet for å få sluppet henne inn. Værsågod, kjære Vår, skal det være en kopp kaffe?
Våren svarte på det ved å komme inn og sette seg ned ved hagebordet sammen med Blindemann og Den urolige moren.

-Vi har ventet lenge, sa hun mens hun fant fram sin fineste kopp. Ikke sant vi har det, Blindemann?

Blindemann, som var svært våken og klar for alt som måtte komme av servering nikket enig, jo nå var han blitt helt skranten av all innesittingen, han var ikke så sterk i høy snø lenger. Ivrig kjente han seg fram til en av Vårens solstråler og la seg ubeskjedent rett i den. Kanskje Våren ville være snill å finne fram både gress og trestammer igjen?
Våren lovte det og pekte på hyttetaket som sto der ute og skinte i lyset, våren ville gjerne vise hva hun kunne være i stand til på en ganske kort stund.

-Jeg er sterkere enn Vinter akkurat nå og det skal bli en fornøyelse å sende han til sin hviletid. Nå er det min tur igjen. Det er mange steder å dra min varmere vind over, men ha tålmodighet. Jeg lover å gjøre alt jeg gjorde i fjor. Hun smilte til Blindemann og han var svært fornøyd med svaret.

- Nå mangler det bare noe ekstra godt i skåla mens vi venter på at Den ekte mannen skal måke fram grillestedet, oioioi så mye vi har i vente! Jeg tror jammen vi må lage en vårfeiring med den aller første, Uroligmor? Hva synes du?

Den urolige moren som hadde ligget litt lavt i seremoniterrenget i det siste syntes det var en strålende ide og begynte med en gang å tenke på vårlige sysler de kunne feire Vårens tilbakekomst med. Kaffekoppen hvilte godt i hånda og livet var godt å leve.