Nå har Den urolige moren bestemt seg for å gjøre et mikrolite opprør mot to ting hun skjønner lite av. Det ene er paradokset ved å slanke seg rundere enn kroppen sannsynligvis bifaller selv, og det andre er julefeiringen. Som nærmer seg.
Hun lurer littegrann på om det går ann å ønske seg sunnhet til jul, men kommer fort på at det er lite forenlig med marsipangriser og julebrus i hauger og topper, i EN HEL MÅNED. Så her trengs det å ta på tenkehetta i en fart som øker etterhvert.
For hun vil være sunn og samtidig ha det bra, og hun vil kose seg uten å måtte putte noe i munnen. Hun ler nesten ved tanken. Hva finner man på da, mon tro?
Det er jo noe å finne på, men det er ikke sikkert det alltid passer foran fjernsynsapparatet med unger og gjester til stede.
Hun kommer for eksempel på å gå julebukk, trening og moro på samme fjøla. Men nei. Den muligheten gikk av moten sammen med ungdomskvisene, så det er utelukket.
Så er det å pusse opp noe, som er gøy og samtidig bevegelse. Litt strekk og bøy opp og ned i malingsbøtta føles bra. Men da er det jo det problemet at pengene skal strekke til alvorlig lenge ut i januar og utgiftene før den 24. blir nok til å ta og føle på i år igjen, så nei til det også.
De ekstra kaloriene som hun vet lurer seg under ganen og ned i systemet hennes føre jul, vil hun helst tenke at forsvinner i all handelen, makan til fotgjengeri som forekommer i de tidene skal det jammen en uke på fjellet for å matche.
Nei, tenkehetta fører bare til enda flere spørsmål i dag. Men det kommer nok både tid og svar snart.
Det skulle vært slik at en bare kunne tenke ekstra mye, så kunne en unne seg deretter!
Men nei.
Jul er vel lysfest og tiden for å huske de som lever og er borte? Tiden for å roe det ned og ta seg inn midt i mørketiden? Hvor i all verden kom fråtsingen inn i bildet? Men det er vel noe som var ment som naturlig belønning og noe bra og som tok litt av og ble dumt. Som så mye annet.
Den urolige moren ble et øyeblikk både høytidelig og tankefull av sin egen historietime.
Nei, en får finne egne løsninger.
Tenkehetta lå der klar til neste gang hun trengte den. Og det ville nok bli snart, kjente hun seg selv rett. Og det gjorde hun.
