Den urolige moren lever og bor inni fargene. Hun er fargene. Det er hun helt sikker på.
På noen dager er hun lilla. Da skal alt forståes og det er en større mening med alt hun tar i eller opplever. Det kan også hende at hun får lyst til å ta på briller og spankulere litt med en bok under armen til gangen der fotformskoene er parkert lett tilgjengelig. Lilla dager er gode og litt andektige for Den urolige moren.
Andre dager er røde. Da kan hun slenge på seg en olajakke og tattovere seg på sparket. Det blir pølse med rå løk til middag og blikket er litt smalere enn på en lilla dag. Og tresko er tøft.
Hennes mest elskede dager er grønne som trærne og gresset. Da er fingerne fulle av jord og vaffelrøra står klar. Duken på bordet skal helst være heklet og middagen er planlagt for lengst. Hun har nytt sengetøy og omfavner trær så hun blir helt barkete på kinnet. Alle får godord og føttene er bare. Åh, disse deilige grønne dagene!
Så kommer blå dager. Det sier seg selv...blå dager...tungt, kjedelig og nødvendig. Her er det lurt å dandere sveisen i en fornuftig frisyre når det likevel er så traust. Som en innvendig gråværsdag. Den urolige moren trenger ikke være lei seg eller redd. Det er bare blått. Fin dag å rydde i regnskaper på. Hva skal man si, tøfler?
Heldigvis avløses de av andre spennende dager, for eksempel de oransje. Da er det full oppfinnsomhet og kreativitet. Fottøyet kan være hva som helst egentlig, kun anstendigheten setter grensen. Ideene til Den urolige moren flyr gjennom rommet som papirfly og de fleste faller til gulvet uten at det gjør noe nevneverdig. Og da er det å håpe at det finnes en gul dag rett i nærheten for i den blir det gjort ting! Handlekraften sitter i armer og bein og det spruter energi og joggesko av hele dagen. Dette er dagen man ønsker seg flere av innimellom, hvor gjemmer de seg egentlig?
Det går også ann å bare svippe innom en rød time etter en lang gul dag. Eller starte den grønn og avslutte lilla med en liten pause i det oransje.
Alt er mulig og livet er en regnbue.
Synes hun.
