Når Den urolige moren ikke liker noe, så liker hun det virkelig ikke. Hun er ikke av typen som synes krigefilmer er bra om man bare venner seg, og hun er ikke av den typen som blir kjempeglad når noen foreslår en matrett hun aldri har smakt.
Inni seg har hun en skala som hun har lært av Den rolige mannen sin. Den tar utgangspunkt i null, som en gradestokk omtrent og kan gå både opp og ned. Eller til himmels eller dit høna sparker. Hva enn som måtte passe.
Mye i livet er null. Vaske klær eller gå på butikken for eksempel. Eller se en komedie som man ikke ler av.
Andre ting er såkalte varmegrader: Skrive og tegne, sjekke ut nye skrifttyper, lese, le og snakke med dyra.
I den andre enden av skalaen hersker kuldegradene, altså det som er dumt, slitsomt og fælt. Og der bor det et par ting som Den urolige moren ikke helt vet hvordan hun skal få til.
Det ene er fysisk fostring utover å gå tur, det andre er matematikktimene på skolen. Og all den tiden hun skulle brukt på tall hjemme. Det er så godt som håpløst, de tingene havner til og med bak rydding i bilen og søppelkjøring. Og det er på minussiden så det holder, det også.
Hun skjønner at det ville være veldig sunt å se at det er et regnestykke bak alt hun tror er magi, sånn innerst inne. Og at en skikkelig sykkeltur så svetten hagler mest sannsynlig vil kjeppjage den dårligste selvtillit og togskrekk.
Men nei.
Her må det legges en slagplan, en Kongeplan som skal gjøre en krigs-strateg grønn av misunnelse. For det er ingen tvil om at hun har de fleste leddene i regnestykket. Hun kan utfordre seg selv, hun kan holde ut ting som er fæle en stund fram til det blir bedre, hun kan svette, og hun har en viss innsikt i det å gå over dørstokken.
Det skulle bli noe sånt som å finne x'en, så er hun igang!
Og x'en leter hun jo etter fra før, symbolet på kartet for der skatten ligger.
Kanskje hun rett og slett må følge en gammel trubadurs råd: Det nytter ikke å vente til inspirasjonen skal komme gående, en får bare prøve og prøve til det går. Det blir jo hverdag til slutt det, også.
Ok, men da skal hun ha kakao når hun kommer hjem!
