Sola skinner og høstdagen lokker og reklamerer med at det trenges en Lillemor til å gå på stiene der ute, ellers blir ikke høstdagen helt perfekt. Den urolige moren lar seg bestikke så lenge sola er med, så tur blir det med noen få kuldegrader som følge.
Den urolige moren liker lyden av støvel mot en tørr, litt kald sti. Hun synes den lyden er så fin at hun må gå litt ekstra tydelig for virkelig nyte knaaaset som kommer. Hun tenker på at alt er annerledes, og at hun er takknemlig for at hun har en skog å gå i selv om den er litt frossen.
Kontrasten til Sommerskogen er stor. Nå gjør naturen seg klar til å hvile under en snart kommende snø og det er litt trist å se hvordan alt henger med hodet. Men det er ingen grunn for Den urolige moren til å følge blomster og buskers eksempel, selv om det er Sommerskogen som Den urolige moren gjemmer seg nede langs bakken for å trekke litt frisk luft og finner sin hvile i. Der nede er det ikke så vide perspektiver, men hun pleier å se at føttene har kontakt med Moder Jord. Det er jo godt.
Noen ganger får hun lyst til å spørre høyt om det er fint vær der oppe, men hun gjør det ikke i tilfelle noen ser hvor liten hun er, der nede blandt farger og bær.
Det fine med å være liten langs bakken er at da er liksom alt mulig. Blomstene blir til trær med myke stilker og fargeglade kroner på toppen. Gresset blir en jungel og kaninene i skogen er venner hun sladrer og ler med.
Og der nede er det alltid akkurat så lenge til jul at det fremdeles er en fortryllende tanke med alt maset jula fører med seg, påsken er et deilig gult minne der framme og neste sommer skal selvfølgelig bli den beste noensinne.
Hun går videre på stien sin mens hun studerer litt på plantelivet som nærmest fryser til mens hun går. Hun lurer på hvor alle insekter og mus bor mens snøen ligger over dem som et kjempetak, men hun grunner ikke over svaret.
Nå skal hun hjem til kakaoen sin og varme tepper. Minnet om Sommerskogen skal hun legge på et glass og sette i kjøkkenhylla og kose seg over i månedene framover.
Ingen grunn til å henge med hodet, nei!
