Det er spennende å tenke på at synet på noe forandrer seg om utgangspunktet flytter seg litt. Eller mye. Det kan sammenlignes med å sitte i en bil å se ut på et landskap. Det samme motivet som for få sekunder siden så ut på en bestemt måte, ser nå litt annerledes ut fordi øynene er på et annet sted. Stedet blir enda mer forandret om man er oppe i et fly eller ufo om man skulle være så heldig eller uheldig, det kommer selvsagt ann på perspektivet, og slik kan alt flyte fritt og ledig omkring.
Dette betyr at endel ting ikke har bare en løsning eller et svar. Den urolige moren ser det som en sirkel av svar, alt ut i fra hvor hun står.
Ta for eksempel i dag. Det er Valentinerdagen med mer. Og hun spør seg:
Er det noe fint med at det finnes slike dager?
Fra et ståsted er det så. Da er dette en dag hvor man kan gi hverandre små oppmerksomheter for å vise at man bryr seg det lille ekstra. Motargumentet er at slikt kan man jo vise hverandre hver dag, en trenger ikke en dato for å vise at man elsker.
Fra et fly kan Valentinerlandskapet se ut til å ha en god effekt på mennesker som allerede har en kjæreste, men for de som ikke har det, er det verre. Påminnelsene om at to må man være, er kontinuerlig og slitsom å høre på. Slik sier enslige venner det.
Perspektivt fra en ufo kan Den urolige moren bare gjette seg til, men hun tror at derfra ser denne og flere andre skikker veldig mystiske ut. Forestill deg hvordan 17.mai-toget må se ut derfra?
At handelstanden jubler er ingen hemmelighet, og mottageren av hjertekort og konfekt kjenner også på gleden selv om skikken er utenlandsk aldri så mye.
Er det flere sider ved det å innføre skikker som får fotfeste raskere enn et spennende rykte?
Fra en ny vinkel kan den ene i paret synes dette er en mulighet til å føle seg verdsatt på måter som Verden har sagt er akseptabel, feirer man så er man MED. På samme måte som man er MED om man følger moten. Et felles rop og en dyp enighet om at man vet hva som gjelder, dette vil man være med på. Den urolige moren mistenker at ikke alle tenker like mye over hvorvidt det virkelig er en forhøyelse av livskvaliteten eller ikke, alt dette som presenteres som viktig å være med på, men hun lar den ligge akkurat nå, i hjertets tegn.
Den andre parten i forholdet kan mene at dette med å vise kjærlighet på kommando er en uting som må bekjemps fordi det føles ydmykende at ens kjærlighet ikke er bra nok fordi den ikke kommer i konfektform.
Det er ikke så lett.
Og det er heller ikke lett når man er alene om å synes at man fortjener, og det kommer jo ingenting samme hvor mye man venter.
Selv har Den urolige moren vært heldig å få blomster av karfolket i Flokken, begge sto så vakre i døra med hvert sitt kort og hver sin bukett etter at de hadde priset sol og skiturens mangfoldige og påståtte gleder.
For de som ikke har vært så heldige har Den urolige moren tatt seg den pretensiøse frihet og tegnet hjerter om noen vil ha et.
Husk at noen er glad i akkurat deg hver eneste dag, hvert eneste år, i hele ditt liv.
