 |
Den urolige moren vil ha en sky. Ikke en som er full av snø, men en fin sky som hun kan ligge på når det suser i ørene og viljen bare vil andre ting enn hjerterytmen. Det hadde vært knallfint.
Hun ønsker seg en slik og hun ønsker at det gikk ann å styre den.
Da skulle hun har styrt den til Søster Øster først. Hun ville selvsagt ha sagt i fra på forhånd slik at vinduet kunne stått åpent. Skyen skulle hun styrt rett til bords hvor Øster selvsagt skulle ha servert noe godt, som hun pleier. Boppen og Nuni skulle fått lov å kjøre en liten sving på skyen mens kaffen putrer seg ferdig, samtidig som Øster og hun selv koser seg med bilder av hager og blomster og alt som er koselig. Da er det ro i magen.
Etter at de har sett på Østers nye og egne kreasjoner, hun er nemlig et råskinn på å sy, skulle hun ha kjørt på skyen til et annet land der det er varmt og godt og frukt på trærne. Innimellom skulle hun parkert skyen for å se på noe spennende eller få med seg en fin konsert. Til det hadde jo skyen virkelig vært perfekt og hun hadde nok blitt veldig populær.
Etter konserten skulle hun ha reist hjem i full fart og hentet det badetøyet man ofte glemmer når det er vinter. Og dersom noen der hjemme ville være med skulle de sammen ha kost seg med litt kveldsmat, kanskje litt nyplukket frukt, på skyen før de stanset ved det fineste vannet og dykket seg i et passe varmt bad under en lav sol med grønne trær vaiende i den svaleste kvelden siden forrige sommer.
Den urolige moren trenger virkelig den skyen nå. Hun tror slett ikke hun er alene om det, heller. Skyen trenger ikke være av den langtgående typen, det går fint selv om den bare henger rolig et sted så hun kan krabbe oppi og krølle seg sammen som en liten katt.
Akkurat som hun har tenkt til i kveld. Det er det beste i verden, å få krølle seg sammen under teppet med hodet i fanget til Den ekte mannen som ser på gale mennesker med planker på beina som jobber som tullinger for at de skal være best.
- De trenger en sky, tenker Den urolige moren, de trenger å slappe av litt å bare være. Ikke sant, Blindemann?
Blindemann er veldig enig, den eneste konkurransen han vil være med på er den rundt matskåla, det er hardt nok det. Disse menneskene som løper i flokk i kulde og snø skjønner han lite av. Hans unnskyldning er at han er en katt. Den urolige morens unnskyldning er at hun også er det. Særlig når hun har fått ligge litt på en hvit sky inni seg og seilt til gode steder hvor palmesuset er et frampek om hva som måtte komme.
Har du et sted du kan reise til inni deg?
