For en dag! Ned, opp, nedover igjen som i fritt fall uten fallskjerm, opp igjen. Hoppende opp. Alt pga fire boller og en valp. Cirka.
At Den urolige moren er en smule ustabil er vel ingen hemmelighet. Hun er det. Det er en liten mulighet for at alle andre er det også, bare at de skjuler det bedre enn henne, men hun tror ikke det. Hun ser mye på folk og de kler ikke om personligheten sin som Supermann eller Superjenta i telefonkiosken. Det går jo veldig fort. Det er ikke brått sikkert andre ser det på henne heller, så så veldig bråkjekk skal hun ikke være på akkurat dette punktet.
Svisj! Nede med hodet hos Hades og lukter på Dødsvannet. Svisj! Boller er godt. Svisj! Æsj, så ekkelt å spise 4 boller, er hun egentlig en gris i forkledning? Svisj! Se, den valpen a! Er det mulig å være så søt? Og hvordan håndterer man en sånn liten?
Hun er vant med Boppen til Øster og Nuni som kun passer inni en buss og river hele selskapet i gulvet om han skulle slumpe til å vise sin glede over noe. Som han gjør støtt, tantes lille barn. Han er søt. Men en Bopp nytter det ikke å ha siden han spiser Blindemenn til frokost og det er det ingen som vil. Særlig ikke Blindemann. En liten og søt valp som ikke spiser annet enn fra skålen derimot, det hadde blitt bra.
Hun hadde nesten Den ekte, snille, kjekke, tøffe, flinke, gode mannen sin, som hun har laget middag til i veldig mange år nå, på kroken i sta. Da slapp hun en liten tåre igjen og hvisket nesten uhørlig at det hadde vært fint å ha noe å holde rundt når hun satt i buret sitt, som hun kunne kalle livet sitt på småtraurige dager.
Det var jo nok en småtraurig dag i dag. Hun ønsket seg en bjørn og en røyskatt, også. Og en sel.
Hun var villig til å se at det ikke var like mulig og gjennomførbart, enda hun hadde ei venninne som gjerne tok bjørnen til å sove på om den ble for stor å ha i huset, så hun syntes selv at ønsket om en liten valp egentlig ikke var rare greiene.
Den lille hvite firkanten kalt fornuft, som også fortalte henne dumme ting som for eksempel at det var vanskelig nok å ta ansvar for Sverd, bråkte i ørene hennes. Hun orket ikke høre om det. For nå ville hun noe annet. Hun ville sove. Eller kanskje lese et ukeblad. Eller skrive litt om en valp. Som en liten ekstra bønn som Den ekte mannen ville kalle for urent trav i morgen.
Hun TROR det vil gå over. Tror. Om hun fremdeles snakker om valp over helga er det fare på ferde.
Har du en helt utrolig gavmild og flott mann som elsker å skjemme deg bort siden han alltid får middag (nesten) og alltid har rene klær (nesten) og i hvertfall alltid har en blid og (nesten) stabil kone uten plett og lyte? (Nesten)
