Oioioi! Det er så fælt og vondt og fælt og vondt og...ja!
Den urolige moren har senebetennelse og en annen pyton infeksjon og unevnelige ting og mye, mye mer. Stakkars henne. I tillegg ønsker hun seg en valp. En søt og fin valp som skal være kjempeglad i henne og som skal underholde og være søt på kommando.
Det er mer.
Hun vil at forskerne endelig skal ha funnet ut at sjokolade er sunt og nødvendig. I tillegg til alle andre plager hun har vil det snart fortelles henne at underskuddet i Nammenamsenteret har blitt så prekært at hun trenger en instant kur for å fylle opp alle tomme sukkerlommer.
Svigermors sjokoladekake er hun faktisk helt sikker på at hun trenger nå. Den innholder glede og hurrarop hver gang den treffes på i kjøleskapet og glede er sunt.
Det er mulig at Den urolige moren har kommet på en revolusjonær tanke her, hun gir den villig vekk til alle som vil lese om den store nyhet: Sjokoladekakeglede er sunt!
Det er mange ting hun kommer på som er skikkelig grusomt i dag, ting som trenger lindring i en armekrok for å bli bedre. For eksempel er det ingen som har ryddet opp etter middag og det liker ikke Den urolige moren. Fysjamei. Blindemann er ikke noe morsom, han skal bare sove og Den ekte mannen og Hoppegutt er på en mindre skitur. Heldigvis er de ikke så lenge borte, for nå kribler det i hele kosekinnet hennes. Hun er en stor Miiip som trenger sympati med store bokstaver.
Og det får hun snart. Da kommer hun til å klage og henge rundt halsen til sin kjære så fort han har kledd av seg skiene og alt hva han har pakket på seg. Den urolige moren vil kanskje simulere en liten tåre for at alle skal skjønne alvoret, hun kommer til å peke på den stygge skitne oppvasken som heller ikke denne gangen gikk inn i maskinen av seg selv og til slutt kommer hun til å snakke om den valpen hun så inderlig ønsker seg. Øynene skal være store og passe triste og små ynk over den håpløse armen vil unnslippe hennes bevrende lepper.
Da vil han smelte. Smelte og stryke henne over håret og si at den valpen aldri kommer på tale. Buuu huuu huuuu! Det vil nok en gang bli et hardt slag og ta, hennes smerter vil tilta og Mumlis vil nesten begynne å synes synd på sin hardt prøvede mor. Nesten.
Hoppegutt vil helt sikkert si noe kjedelig og fornuftig om at de faktisk har både dyr og barn nok her i huset som hun kan ta vare på, men Den ekte mannen er lurere og har levd lenger med vrange kvinnfolk så han smiler og sier at nå skal de se en film og kanskje hun vil ha en kopp kakao?
Og det vil hun. Så ser de film mens ungene tusler i seng og Den urolige moren deres klarer såvidt å ønske godnatt i all sin elendighet. Heldigvis orker hun i alle kjedelig partier av filmen, å snakke om vondtene sine.
Noen ganger i vonde og traumatiske øyeblikk får hun plutselig for seg at sin kjære gjennom mange år muligens har skrudd seg selv på bypass og ikke hører helt etter når hun snakker om viktige ting midt i filmer. Det kan jo skje at han ikke er kjempeinteressert, slik som hun gjerne vil at han skal være.
Men hun slår det fra seg. Det ville være en stein til alle byrdene i dag, klart han er opptatt av at det er rart i den ene tåa! Og hun er sikker på at han ønsker seg den valpen selv også, men ikke vil såre Blindemann med å være enig med henne. Snille mannen hennes.
Hender det at du er en Miip?
