På veggen har hun hengt opp et bilde som ble tatt for snart 15 år siden. Hun ser nå at det ikke har fått noen fin ramme og motivet er av henne selv som står i en sort kjole under armen til Den ekte mannen. Han er i sort dress og de følte seg fine, det synes lang vei. De er litt ukjente med kleskoden, men de klarer seg bra synes Den urolige moren når hun studerer dem litt nærmere. Den ekte mannen har et seierssikkert smil, mens hun selv ser litt vekk og smiler forbeholdent.
Hun liker bildet. Det er nesten som et brudebilde. De har ikke noe bilde av seg selv på sin giftedag, så inni seg har hun alltid tenkt at dette bildet er litt brudebildet hennes. Det er trær på bildet også, som en familie i bakgrunnen. Hun liker det også.
På veggen i redet henger heksehatten på en knagg og sommerfuglene hennes flagrer litt her og der. I et glass ligger rester av sommeren og dufter svakt av tørr asfast og små Balderbrå. En tjukk, grønn katt av keramikk har fått et sølvhjerte bundet rundt halsen. På en lite bord ligger brillene hennes og et eple. Og på hedersplassen står den lille røde lykten hun fikk av Mumlejenta til jul. Den lyser som er lite hjerte og hun tenner den ofte.
På hylla står flere bilder av Flokken hennes. Der står Hoppegutt som 4-åring med nøkler i hånda og ved siden av sitter Mumlejenta med vind i håret. Begge har blikket i orden og framtiden foran seg.
Kanskje det vil komme en katt eller to på besøk til henne? Kanskje finner hun litt ro.
Har du et rede du kan hvile deg i?
