onsdag 6. januar 2010

Liten mindre minst?


Enkelte ganger kan man føle seg så liten. Ikke i alder. Ikke i størrelse, dessverre.

Men i følelsen sin.

Følelsen er så liten at den knapt kjennes.
Så rart. Så sårt.

Den urolige moren har en sånn følelse. Det er så vidt det piper i den, så vidt hun vet selv. Men hun vet.

Hun vil ikke. Hun vil ikke føle seg dum.

Men det gjør hun.

Hun roter med en litt apatisk hånd i verktøykassa og der støter hun på noe usett, noe firkantet og hvitt. Det står en liten merkelapp på den. Hun leser: Fornuft.

Nemmen!

Det var da et kjedelig svar. Hun løfter opp firkanten og holder den i hånda. Selv om den den veier litt tungt legger hun den i lomma.


Hele dagen går hun der med den hvite firkanten og da kvelden kommer stryker Blindemann seg mot kinnet hennes når hun hviler i sofakroken.

- Har du skjønt noe, spør han.

- Jeg vet sannelig ikke, svarer hun. Den firkanten er så tydelig og tung i lomma, den finnes virkelig.

- Ja, den gjør det. Fornuften er ikke alltid kjedelig, den gir deg jo muligheter også, svarer Blindemann.

- På hvilken måte da? Jeg ser bare betalingsfrister og grønnsaker hver fjerde time når jeg hører det ordet. Hvordan kan jeg bruke det til å føle meg litt bedre og litt mindre dum?

- Er du liten da? Er du dum?

- Nei, smiler Den urolige moren, jeg er jo ikke det.

- Fornuften forteller at du ikke er det, så da er du det heller ikke. Om følelsene vil fortelle deg annerledes er det nok lurt å arrestere dem i stedet, ikke deg selv.

- Å.

- Ja.

- Så når jeg føler at jeg er dum, så er det bare dumheter det da?

- Ja, det er det. Du har alltid verdens beste grunn for å tenke og føle som du gjør, men det er ikke alltid sant. Det er litt forvirrende. Følelsene snakker ikke alltid til ditt beste, de vrir på ting og er litt ville, ja som en gjeng uregjerlige hekser. Da trenger du en venn, en hvit firkant: Fornuften.

Hun så på han, hun som var så glad i heksene sine! Han kunne da ikke mene at de ikke skulle få stemmerett og dansegulv?
Nå fikk hun noe å tenke på. Blindemann strøk henne mildt igjen.

- Du kan jo tenke ut en måte å gi de plass og gulv når du bestemmer at det er greit?

Jo, hun kunne tenke over det. Hun, heksemester?

Spennende!

Har du noen morsomme, men håpløse hekser?