Hun har slavet og levd for en sterk følelse før. Da het den angst. Den kommer fremdeles på besøk med håndjern og tvang, men hun bøyer ikke nakken lenger. Og den var i den andre enden av skalaen. Der har hun vært nok nå, synes hun. Hun er godt kjent i angsteland og er den som angste voldsomt kan.
For henne har veien til smulere farvann vært en rå reise. Opp og ned på bølger mens sjøsyken har skreket og ydmykelsen grått.
Men nok om det. Så fryktelig nok om det. Det var bare det at det seilte et øyeblikks fryd gjennom stua over at det var sant det som EC fortalte henne en gang. Hun ville ha muligheten til å kjenne tilsvarende godt som hun hadde kjent smerte. Hurra!
Sommerfuglene ja. De flagrer foran nesa på både henne og Blindemann for tiden. Viser vei mot vår og sommer. De gleder seg begge til å bli kjent med ny hage og til å kjenne varmen i sommerkveldene. Blindemann er glad i årstiden der alle er ute, utpreget sosial som han er. Da går snakketøyet i et kjør om det ikke skal grilles snart eller slappes litt av i gresset sammen. For det er hans spesialitet. Ingen er så sterk og tøff som Flokkens løve når han ligger i sola på tredje timen og smatter fornøyd over at alle er på plass.
Det er litt godtvondt å vente. Men mest godt.
Noen dager er fremdeles som en skitur uten å løfte hæla fra skiene og noen er fulle av flagrende vinger. Det får være greit nok enda.
Har du begynt å lengte etter en ny vår?
