Først er det få orden på hverdagsrotet rundt omkring, det der som bare kommer i forbifarten. Flokken har opparbeidet seg særlig et sted. Ytterst på kjøkkenbenken. Den plassen ligger så beleilig liksom. Man går forbi, løfter armen og bare slipper et og annet rett ned.
Nå har Den urolige moren faktisk resignert, eller innsett realitetene og satt fram en skål til å legge notisblokker, togbilletter, penner, nøkler, kronestykker, ei hårspenne, en minnepinne eller to, mobillader på avveie og mye mye mer.
Hun satte forresten en skål der for en stund siden også, men siden det var å kaste inn håndkleet på en måte så hun tok den vekk.
Skålen som står der nå er tre ganger så stor.
Hun forsøker å se litt positivt på det hele. Oppi skålen ligger jo små utdrag fra fire mennesker, noen små katterakkere og en fisk. De alle finnes og beviset ligger i en skål på kjøkkenbenken.
Positivitet er en fin ting om den dyttes litt ekstra på, men det er ikke så lurt å dyppe den for lenge i realismen. I realismen finner hun bare ut at hele huset er et bevis på at de alle finnes, og da forsvinner hele poesien ved å se på skåla.
Smerten i armen for eksempel, hennes elskede smerter i armen er et slikt bevis. Hun har fått forbud mot å tegne, kanskje til og med mot å skrive litt, men det tror hun ikke at hun hørte at legen sa. Hun tegner litt i smug likevel og gjør det enkelt. Det er jo så moro!
Smertene kalles foresten ikke for kjære uten grunn.
Siden hun er en særs forsiktig urolig mor er det sjelden hun skader seg fysisk og derfor er det så spennende med senebetennelse og andre småskader en kan pådra seg innendørs. Da finnes man veldig.Smerten hadde vært noe å putte i skåla det! Tatt opp smerten og kost litt med den, lagt den på et fint lite lommetørkle kanskje og satt en blomst ved siden av?
Nei, i dag soser hun fælt. I kveld skal hun nemlig ut å se litt på Den ekte mannen som leker Romeo i skuespill, og det er skummelt. Hvem blir hun da? Hun er ikke alltid så flink til å se forskjell på ting, men Den ekte mannen har lovet å hjelpe henne.
Kanskje hun skal ta med skåla og se litt i den om hun blir liten og rar.
Har du en skål å pirke i om verden blir litt påtrengende?
