Yin og yang. Liv og død. Sint og glad. Smart og dum. Sitte i sofaen og løpe energisk rundt i naturen. Åååååå!
Det er hardt å leve i ytterpunktene. Hvorfor får hun ikke øye på mellomtingene? De ligger der som mørk materie, man vet det finnes bare fordi det ligger mellom noe man vet finnes. Grr! Den urolige moren vil se det! Gjøre det håndfast og tydelig som en pepperkakeform eller et cruiseskip.
Sånn passe, er det noe som heter. En liten filosof fortalte henne om det en gang da han var 7 år og ville ikke være for mye av noe.
- Passe! gjallet det gjennom huset.
Den urolige moren skjønte at det var noe hun ikke visste hva var. Men interessant var det, dette ordet Passe. Hun brukte tid på å forstå det.
Det skal skytes inn her at hun vet hva ordet inneholder, som eksempel vil hun nevne at hun har passe med mel i pizzadeigen, passe med vann på kluten og passe med kaffe i filteret i trakteren. Passe går bra så lenge det følger med måleskje eller at hun kan føle det med hendene. Det er noe å tenke over.
Nå har det gått adskillig med tid siden den gang ordet ble introduert for henne, hvertfall med tanke på hvor mange timer og tanker det er gått med til studier på Passe-feltet.
Det nytter ikke, hun vrir seg i smerte og har rastløse legger over en lav sko. Hun er ikke passe, hun er mye! Og hun er lite.
Hun skjerper seg og holder inne, hun skriker i puta og smiler behersket når hun ser opp fra den igjen. For en scene! Hahaha, hun må le.
- Gi meg en peanøtt med superkrefter så det blir lettere å slippe på alle mine ytterpunkter! Pokkern tute meg langt inn i granskauen med lyn på toppen!
Det som er litt kjedelig, ja la oss for all del nevne kontrasten, er at hun ofte ligger igjen som en våt vaffel og ikke vet om hun skal tørre gå ut døra om hun har tatt ut noen av spilloppene sine.
Det Den urolige moren har lært (og erfart) om saken er....trommevirvel.... å ligge som en våt klut eller vaffel og gremmes over at sitt alter ego har vært på ferde med mens hun selv var i blomsterenga og lekte oksen Ferdinand, er kjedelige, dumme, triste, energistoppende greier. Det er ingen vits i å gruble, folk er rare i hver sin sofa uansett.
Den ekte mannen sier at han skal mure en forskaling rundt henne så hun står. Godt. Det trenges.
-Du! Den urolige moren! Er du gal eller?
Nei. Hun er ikke det. Men disse filterne folk liksom er utstyrt med kom visst ikke i samme fasong som hun ser andre har. Tilsynelatende i allefall. Det kan jo hende at flere enn henne skriker i puta og rister i leggene over innestengte ønsker og lyster som ikke finner en vei?
Kanskje du vet litt, bittelitemikrolitt om det?
