I går havnet jula i esker. Nye store fine og framfor alt, hele esker. Det ble tvingende nødvendig siden selveste Juleesken dessverre så det som påkrevd å si opp sin stilling som juleeske, den søkte på tampen av sin karriere jobben som oppfyringspapp i stedet. Og fikk den.
I 17 år har de slengt julepynten opp i kjempeesken som barnevogna til Mumlejenta kom i og Den urolige moren fikk tanker om at det sikkert er fint å fylle livet med annet enn jul også.
Det er godt når hverdagen kommer tilbake. Den har vært en tur på ferie, hun kan tenke seg at den dro til sydligere breddegrader med håndkle og solhatt. Den har jo ikke så ofte late dager. Det blir mye klokkeslett, arbeid og støvtørring på den, stakkars. Men alltid kommer den tilbake og Den urolige moren hilser den som en kjent lukt man blir smilende av å kjenne på.
Når ungene hennes, unnskyld, ungdommene hennes kommer til tante Øster og onkel Nuni må de stikke nesa inn døra som fører ned til kjellerbodene. De snuser og snuser, drar inn den deilige lukten av...ja, av hva? Er det lukten av oppsamlet hverdag som bor der nede? Man skulle tro det, for samme reaksjon har Den urolige moren i dag.
Alle er tilbake på jobb og skole og hun selv rydder opp hver minste lille kaffekopp etter seg bare fordi alt er så hverdag og hun snuser i lufta sammen med Blindemann. Hverdagen er definitivt tilbake.
Hennes egen hverdag er også i gang, hun skal snart sette i gang med det som roper fra oppgavelista.
Først vil hun minne seg selv, og alle som vil høre på, at magien er ikke over selv om hverdagen er kommet hjem. Heldigvis. Hverdagsmagien lever i beste velgående selv om Den ekte mannen prøver å være vitenskapsmann og gjerne vil fortelle henne at hverdag og ferie er ideer. Sier han som lar henne skrape Flaxlodd fordi han har så dårlig skrapelykke.
Har du eller er du en søt mann i hverdagen?
