Og noe var morsomt. Det lå og lurket i underbevisstheten, noe utrolig lattermildt som lå snikende nede i halsen og ikke ville fram på ordentlig før Den urolige moren sov.
- Hihihi!
Latteren ble forløst hos de begge om morgenen da Den ekte mannen fortalte henne om hennes nattlige fnis, og hun lo litt senere da hun måkte snø. Hun lo rett ut i rommet da hun kom inn med kaldt i støvlene og det kom et knis oppi kaffekoppen.
-Hihihi!
Blindemann tuslet forbi og lurte på hva som kilte Den urolige matmoren hans så inderlig. Ja, ikke kunne det være tanken på hans matskål for den var ikke full av noe som helst. Ikke kunne det være et vits eller artig historie heller siden han ikke hadde sagt noe enda.
Hun fikk nok bare sitte der med det tullete smilet sitt. Det var for tidlig for spørsmål, men han skulle spørre når skåla hadde nådd anstendige bredder.
Den urolige moren forbarmet seg over den lille hylekoppen og fylte opp både mat og vann, hun stakk til han en bit kokt skinke før hun sa at hun måtte fortelle noe.
Han var ikke det minste sjokkert, var det noe matmor kunne så var det å snakke om ting.
- Ja?, sa han og knakk nakken på et tørrfór.
- Jeg vet ikke hva det er, men jeg tror følelsen er i familie med Glede. Jeg tror jeg er så himla glad fordi det ikke er vanskelig å se på skuespill lenger. Det er tross alt bare et skuespill, Blindemann. Da skal man ikke tro på det. Da er det uvirkelig.
Han sa at ja jo, greit nok, men hvorfor tok hun så av med latter?
Nei, hun visste ikke helt, men hun syntes selv at hun hadde tenkt mange snodige og rare tanker i det siste og samtidig hadde det gått opp et lettelsens lys. Et fint lys som viste henne snille venner og iherdige, omtenksomme barn som var på hennes fantasifulle side og skjønte at mamma var en raring uten å le.
Det skjønte Den fine ekte mannen hennes også. Han hadde hjulpet og ikke hjulpet og hjulpet igjen helt til de tilslutt sto og fniste av en papegøye inni en tunnel.
Da var det over. Da hadde alt blitt fint igjen. Inni tunnelen hadde hun skjønt at det der borte var et lys og tralalalala! For et morsomt lag de var! Hihihihi!
I kveld skulle hun være stolt publikummer og se på Hoppegutt som var tøff og flott på scenen sammen med pappan sin. Som også var veldig tøff og flott. Veldig.
Har du hatt skumle tanker som ikke var sanne, men de levde en stund likevel?
