Nøkkelen ble klumsete satt i døren. Det var sjelden hun fikk til mekanismen, men hun hadde prøvd og det var det viktigste. Bestefar hjalp så det riktige klikket klikket og søstrene stupte inn døra med små eiendeler og hyttesult.
Det luktet av tørre sukkerposer og gamle redningsvester, myggdreper på boks og sengeklær med minner fra Bestemors duftposer hengende i seg fremdeles.
Det var en eng. En eng av Bestemor og Bestefars verden.
På soverommet måtte Den lille urolige moren stå litt stille for å fotografere med øynene og nesen så minnene ble sikret for all fremtid.
Raskt dro hun Kosedokke fram fra posen, den måtte ligge å godgjøre seg i alle godluktene så det ble en del av henne innen det var sengetid.
Før mat måtte søstrene Mimamo ut på oppdagelsesferd for å se om alt var som forrige gang. Og det var det.
Hagen med alle bærbusker og frukttrær, den store steinen med tørr mose på, dukkestuene og alle berghyllene de kunne sitte i. Fuglebrettet hadde fremdeles fint utskårne vinduer i kokosnøttene sine som hang så fint under brettet og en vedski eller to lå lett henslengt som gamle våpen mot katter som forsøkte seg på fuglemord i Bestefars territorium.
Alt var som det skulle.
De løp inn igjen. Nøklene til Selveste Skjulet måtte letes opp for der fantes også viktigheter som måtte inspiseres.
Selveste Skjulet inneholdt alt. Det føltes i alle fall slik. Kister, frakker, kommoder med tusen skuffer, ei skipperlue hang på veggen, verktøy, blomstrete parasoller og helt sikkert skatter om de bare lette lenge nok.
De gikk videre til utedoen som luktet ingenting, Bestefar hadde hemmelig oppskrift på luktfri do og Kong Olav prydet veggene sammen med norske troll og et fantastisk kart over Oslo fra slutten av 1800-tallet. Det var nok å se på om ting ville ta litt tid der inne.
Nå var det ikke den tiden. Nå var det å holde følge sammen til baksiden av Selveste Skjulet. Det var rart det der, men baksiden måtte man bli kjent med for hver gang. Baksider har det med å være litt uberegnelige og må utforskes med tå-lett forsiktighet og hviskende stemmer og det store spørmålet var om Bestefar hadde plantet tomater eller sukkererter.
Livet ble enkelt og deilig.
På baksiden bodde også en vask til å vaske klær og fisk i og en utedusj for varme soldager.
Siste del av første runde handlet bare om å se utover fjorden. Kanskje det kom et skip, kanskje ikke.
En fullstendig ro skylte igjennom Den lille rolige moren og hun var klar da Bestemor ropte at nå var det høne å få.
