Hmf.
Det er dagens ord. Hmf! Den urolige moren er full av akkurat det ordet. For jammen er det kaldt, og jammen er det rotete og jammen har hun lyst på sjokolade og jammen jammen jammen...
Og det er bare sånn det er. Hun vil alt annet enn å ta seg sammen. Hun får lyst til å vri seg som en liten unge som ikke vil ha på strømpebuksa, hun vil riste på hodet så lua ikke blir knytt skikkelig under halsen, hun vil sparke og slå mens hun virrer rundt som en snurrebass på gulvet.
Hmf!
Hun vil hvertfall ikke finne fram gårsdagens hvite firkant, for der bor det så mye fornuft at hun blir sinna bare av å tenke på det.
Hun lærte for lenge siden at om du forsøker å vende om på en tankegang, så går det greit en stund og SÅ. Så kommer gamlemåten dundrende som en bøling flodhester som overtar hele vannhullet uten sans for hverken finesse eller samspill. De skal nemlig vise hvem som er sjefen og ferdig med det. Og de tar seg god tid til å breie seg.
Det er da det gjelder å ignorere det gamle adferdsmønsteret og konsentrere seg inderlig om det nye og den mer matnyttige måten som gir mer avkastning på lang sikt.
Har du prøvd å ignorere en bøling med flodhester som mener mæddan!?
(Gammelt jungeluttrykk)
Det er ikke så lett det. Da kommer man nemlig fryktelig til kort og oppgaven kan lett oppfattes som, ja som å flytte på en gjeng med flodhester.
Den urolige moren tror på at kløkt og visdom, tålmodighet og hjerterom er veien til målet. Men ikke alltid. Ikke alle slag skal kjempes.
Vente det ut, det er tingen. Vente på at de er ferdige, til stormen har lagt seg og håpe at en ikke bor alene innen det er over.
Og håpe at overgangsalderen snart kommer, for da blir hun hyggelig igjen.
Nei forresten, er ikke det da hormonene for alvor tar over sirkuset og man ligger som en våt klut på gulvet når det er over?
Å være kvinne er ikke bare en tur på shoppingsenteret gitt.
Hadde hun kjent foreldrene til disse hormonene som ødela freden og januarhimmelkikkingen for henne skulle hun jammen troppet opp på dørstokken deres og sagt nøyaktig hva hun mente om ungene deres.
Hmf!
Den urolige moren har veldig lyst til å spørre om det er flere som har dager hvor ilden står ut av øynene, men siden hun er redd for at det bare er henne holder hun klokelig munnen. Som alltid. Hennes sterke side det. Å holde munnen.
