Det gikk en gang en ung kvinne på Sicilia som trodde på noe. Hun trodde på at det fantes noe mer enn det hun ble fortalt og hun måtte dø for sin frimodighet. Lille Lucia ville heller tro på en Gud framfor å tilbe sin keiser og av den grunn ble hun plassert i halm, bundet til påler og måtte vente der på å dø mens flammene tok tak i kjolen hennes og alt ble til det sagnet vi kjenner i dag.
Det hadde gått over 300 år siden den lille gutten hadde kost seg mellom engler og kuer på sin fødselsdag i den lille stallen, så Lucia ble ikke en del av julehøytiden slik sett. Men å feire en liten kvinne med flammer i håret er litt fint likevel, synes Den urolige moren.
Det er fint å vite at noen satte verdier så høyt at de ville dø for det, det må jo bety at saken er viktig, tenkte hun mens hun sto og rørte i søndagens kjedelige gryterett. På den måten har Lucia noe til felles med guttebarnet. Og med så mange andre som har vært innom jorda i den lange historien til menneskene.
Den urolige moren ble tankefull. Er det slik at det er noe fint å stå på sitt, på det man tror på tross av andres motstand? Selv om andre faktisk vil brenne deg opp?
Å, dette var store tanker. Hun kunne ikke på noen måte forestille seg martyrens liv og død, hun visste bare at dette var lussekattenes og stjerneguttenes dag, at hun måtte grytidlig opp da ungene gikk i barnehagen og at hun syntes det var uhyre vakkert med små lys i mørket.
Kanskje livet er større enn vi i vår hverdag tenker over, kanskje vi trenger å vite om historiens små Luciaer for å speile vår eget liv og leven?
For et menneske er et menneske om det lever nå eller for nesten 2000 år siden. Og katter også ja, Blindemann.
- Vi er litt redde for å si hvem vi er, hva vi tror på og hva vi ønsker av våre liv. Jeg holder muligheten åpen for at vi ønsker for smått og gjør for lite for de drømmene vi engang hadde, tror du ikke Blindemann?
Blindemann var litt distrahert siden hun snakket samtidig som han var på jobb, middagen luktet jo så godt i nesa hans, men han fikk da med seg at hun satte seg selv på plass i historien. Han likte også den kjempegamle historien om Lucia og at hun visstnok kom med Åsgårdsreien og tusser og troll om man ikke hadde gjort alt klart til jul. Det var veldig spennende. Jammen finner menneskene på mye artig når de trenger en god forklaring på noe. Like greit å bare bake det til, til det passer.
Den urolige moren tente noen ekstra lys og bestemte seg for å leve enda mer mens hun likevel var i historien.
God 13. desember og Luciafeiring!
