Det er en grå og våt dag der ute og behovet for varme og farger har meldt seg. I kveld skal Flokken på kirkekonsert for å øke julestemningen og for å gjøre noe sammen. Og det er både godt og viktig, synes moren og faren til Flokkeungdommene, som nå er den korrekte tittelen på de med minst ansiennitet hva levde år angår.
Hun har begynt å kjenne litt på at rundt dette tidspunktet i desember har ALLE kjøpt ferdig gaver, ALLE har vasket ned huset og ALLE har minst 7 slag i boksen. I tillegg til nyfarget hår og siste skrik i klesskapet.
Men hun har ingen av delene. Og det skal litt til å tro på at hun er noen flink Julestemningsskaper da.
Hun selv er jo mye mer opptatt av å kose seg og gjøre hyggelige ting, og trøsten er at de bor i et såpass nytt hus at de ikke har fått tid til å grise så veldig rundt seg slik at de ikke trenger den rundvasken hun skryter på seg hvert år, som hun aldri har gjort.
- Jeg vasker til våren, har hun deklamert for seg selv og de som vil høre på. Men det har visst ikke vært rare rundvasken da heller. Men hun er flink til å lufte da! Hun lufter ut dårlige stemninger og lufter inn nye ferske energier som kommer rett fra trærne ute.
Apropos trær så har hun sett at de kommer til å selge furutrær hos den lokale juletreselgeren i år. Det er hun glad for. Hun skal prøve å ikke tenke på hvor trist det er at det lille treet har fått liv og skal dø for å pynte opp i en liten periode i livet sitt innendørs og hun lover seg selv at Flokken skal få slippe den årlige diskusjonen om hvorvidt de virkelig skal være med på en slik vond runddans og at de heller kan nyte synet av de vakre grønne glitrende trærne i skogen.
Av en eller annen grunn vinner hun aldri fram med synet sitt.
Så hun gir seg og velger at de skal ha et furutre. De andre er enige i det bare de får pynte med instrumenter. Men det er en annen historie.
I dag vil Den urolige moren henge opp appelsiner med nellikspiker i og la det dufte i stedet for grønnsåpa.
Ha en fin 9. desember!
