Et år, 365 dager er i ferd med å gli ut i evigheten for å aldri mer komme tilbake.
Heldigvis står et nytt der klar for å ta over den evige stafettpinnen. År 2010 står spent som en stålfjær med friske bein og oppbrettede ermer, ubrukt og frisk i fargen som et par nye sko, her skal dere få møte året sitt!
Men det er i morgen, i dag er i dag og nå vil Den urolige moren gjerne dvele litt ved det gamle, oppbrukte året.
Tenk alt som skjedde! Til tross for at lille år 2009 er en bagatell som tiårsavslutter så var det et forrykende år med opp og nedturer, med store smil, enorme tårer og flere spontane snapp etter pusten.
Året startet med januarhysteri og Den urolige moren klorte opp luften og satte sjøbein i 4 måneder. Godt det er over!
Så kom våren og en anpusten tid var fyllt med eksamensnerver og klassefest. Herlig! Hun fikk testet sine nyervervede kunnskaper og det ble resultater langt forbi det hun kunne våge å tro da innleveringer, foredrag og klasseglede begynte.
Mange nye mennesker krysset hennes sti i 2009, de var fine alle sammen!
Inspirerende og vakre Frk. Plomme, tøffe og klargjørende Rockchic, ei Rognbærhulder, en Snikende Tiger og mange mange flere.
Hun fant igjen gamle barndomsvenner også. Minnene suste i ørene og vennligheten hun møtte var så befriende at hun klappet i hendene av glede.
Da sommeren brant som hetest og fargene lekte i hver krok sammen med grillmatdufter og saltvann, bestemte hun og Den ekte mannen seg for å ta av håndbrekket og slippe bremsene og heller finne et gir til. Innen høsten hadde hilst på så sa det nye Hjemmet plutselig HEI! Og der satt de plutselig med store øyne rundt middagsbordet på et sted som var Hjem og de ble med inn i mørk høst og vintertid.
År 2009 var Den urolige morens år og nå var det over.
- Blindemann!
Den urolige moren ropte på en lite interessert og kald kar, han hadde tross alt vært ute i to minutter og ville gjerne vise hva han mente om at noen kunne gjøre det inne, mens andre måtte gå ut.
- Kom da, lille venn! Tror du at neste år blir like bra?
Hun lokket med en bit av kveldens festmåltid og ørene hans så straks lystigere ut. Utsiktene til å få gnage skrog gjorde velvilligheten større og han tenkte på spørsmålet.
- Tror du gode dager og herlige utfordringer er begrenset, spurte han. Tror du at glede og oppturer har en viss levetid som du selv må posjonere ut så du ikke bruker opp alt sammen? Kan alt som er godt bli enda bedre og bare du selv kan avgjøre hvordan du tar hver dag som tilslutt blir hele livet ditt?
- Min gode Blindmann, takk for det! Og takk for det gamle året vi hadde sammen. Jeg gleder meg til det nye. Det nye året skal være en perfekt fortsettelse av det gamle og bremsene er fremdeles av. Vi har jo ankeret om det skulle gå for fort. Det skal Den ekte mannen få låne også, vi har jo lovt det. Nå ble jeg glad!
ET SPENNENDE OG GODT NYTT ÅR ØNSKES TIL DERE ALLE SAMMEN!
