Allerede! Det er langt over en uke inn i julemåneden, det stormer faktisk avgårde. Og det er ingen tegn i tiden som sier at stormingen skal slutte heller, faktisk er det store muligheter for at vi stormer forbi julaften også. Og nyttårsaften. Som bare er en uke etter. Det er alltid like sjokkerende. Har de to høytidene alltid ligget så nære hverandre?
Men tilbake til saken. Verden bare stormer avgårde og ingen gjør noe med det! Det kan jo hende at flere har grunnet over dette rene faktum og funnet ut at håndbrekket til denne Tiden er vanskelig tilgjengelig og at det faktisk ikke er så mye å gjøre med dette fenomenet.
Og det liker ikke Den urolige moren. Hun puster inn og forsøker å bite og klore seg fast i hvert sekund, men den blir til fortid på utpust. Fortiden ligger hakk i hæl og klarer nesten å ta igjen nåtid, men heldigvis går det alltid bra. Det er en sikker ting. Som to etter en kommer fortid etter nå.
Nå er det jo juletid og Den urolige moren burde slenge opp låsen og slåen og svelge nøkkelen, men siden det er vanskelig så kanskje det er andre metoder som gjelder? For eksempel å sette ned tempoet litt? Da lurer hun hele sin egen oppfatning og når Tiden suser i serken hennes vil hun gå rolig og fattet og bare le av alt sammen, hoho!
Herfra og ut er det kun rolig gange som gjelder. Dette må nytes, det er jo et helt år til neste gang. Selv om det ikke er så lenge til, tiden bare stormer jo avgårde og noen skulle ha funnet det håndbrekket og.....
Puh!
Den urolige moren finner en indre saks og bryter seg selv av. Nå blir det sofa og en julefilm for å senke pulsen.
Lurer på om det er noen pepperkaker liggende et sted?
Fredelig 8. desember!
